MAGI

Eliphas Levi er et navn som er blitt udødeliggjort i forbindelse med grunnleggelsen av moderne magi (uttrykket levitasjon stammer fra ham). Det er knapt en eneste én av de flere hundre magiske bevegelser i dag som ikke vil betrakte Eliphas Levi som en av sine viktigste forløpere. Han samlet trådene fra magiske tendenser og retninger i oldtiden og middelalderen, og flettet dem sammen til et helhetlig livssyn. Han mente at et magisk livssyn kunne bidra til å demme opp for den ensidige materialismen. Hans magiske system var særlig inspirert av kabbalismen. Blant andre tydelige påvirkninger er Weishaupts Illuminati-orden.

Mediumisme (å bli besatt av en ånd) blir oppfattet som en legal måte å nå fram til okkulte sannheter på, og er for mange et mål for åndelig utvikling

Mange mener at det finnes både hvit og svart magi, en god og en ond versjon. Margit Sandemo har solgt utrolig mange bøker på sin «hvite magi», og hevder selv at hun har ble styrt av Lucifer i «Sagaen om Isfolket». Hun sier at hun bare befatter seg med de «gode» åndene, d.v.s. "hvit" magi. Satanypperstepresten Anton Zandor LaVey hevdet derimot at all magi er sort magi, og at det stammer fra samme kilden.

Mange av rockemusikerne har viet Crowleys liv stor interesse. Jimmy Page i Led Zeppelin er en ivrig tilhenger av Crowleys lære, og bodde en tid i den tidligere okkultistens hus, «Boleskine House». Denne eiendommen gjorde Page om til en helligdom for Crowley og okkult tilbedelse, og har fått den erklærte satanisten Charles Pace til å dekorere hjemmet med magiske motiv. Jimmy Page forsøkte ofte gjennom seanser og åndemaning å få kontakt med Crowley's ånd, som sies å besøke huset.

The Beatles, som var blant de første artistene som benyttet seg av baklengs maskering, har Crowley som en av sine «helter» på omslaget til Sgt. Pepper's Lonely Heart Club Band (nr.2 øverst fra venstre). Platen kom ut på 20-års-dagen for Crowleys død, og en av melodiene kan være myntet spesielt på Crowley, nemlig sangen «It's 20 Years ago Today that Sergeant Pepper taught the Band to Play.»

Ozzy Osbourne ga sin kommentar til Crowley i LP'en «Blizzard of Ozz». Han har også skrevet sangen «Mr. Crowley».

Daryl Hall i Hall & Oates er en disippel av Crowley, og er sterkt involvert i magi. Han sier om Crowley at:

«Magi er et vanskelig område å gå inn i, fordi ondskapen er virkelig. Jeg er en Crowleyitt som Jimmy Page, men det er en hard vei. Aleister Crowley var en ganske dekadent person. Han svevde virkelig ut. Han var den opprinnelige rockestjernen.»

*

THE ELIPHAS LEVI BAPHOMET

*
www.mitt.no 

Haikeren i bilen til Hans Torgersen forsvant i fart

”Jeg hadde riktignok hørt om slike tilfeller, der en tilsynelatende tilfeldig haiker brakte sjåføren et budskap om Jesus…og deretter ufattelig nok bare hadde forsvunnet. Det hadde imidlertid aldri lykkes meg å få møte et slikt menneske som personlig kunne berette om noe slikt…helt inntil jeg fikk et tips fra min bror og venn Birger Forsmo; et tips som skulle føre til et aktuelt og meget sterkt tilfelle.



Det som hendte Hans Torgersen!

Etter avtale, dro vi av sted mot Bryne i nærheten av Stavanger – der Torgersen bodde. Og snart satt vi i stuen hjemme hos ham, i en meget fortrolig og interessant samtale. Mine inntrykk ble sterke og positive. For hans bakgrunn, hans sunne kristentro og hans ekte og naturlige vesen, ga meg solid grunnlag for respekt og tillit.

Men før vi lar ham selv fortelle, vil jeg bare får nevne dette: Helt fra unge dager hadde Torgersen følt kall til å forkynne evangeliet. Men han sto kallet imot. Under tiden ble han prøvet med sykdom. Hver gang rørte Jesus ved ham og helbredet ham. Til sist lovet han – tross all sin egen skrøpelighet, å lyde kallet.

Da han endelige begynte sin gjerning, fikk Torgersen en rik tid i forskjellige forsamlinger på Vestlandet. Men da – mens Gud velsignet liv og virke, nettopp da ble han rammet av et satanisk angrep! På grunn av sjalusi, ble onde rykter satt i systematisk omløp. Og mørkets makter så ut til å triumfere. Imidlertid fikk Torgersen klynge seg til Herren i sin uskyld, og finne hvile i det dyre løftesordet vi finner i Jesaja 54, 17…et ord til sterk trøst i hans store prøvelse! (”Ikke noe våpen som er smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg mot deg i dommen, skal du gjendrive. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra Meg, sier Herren.”Jes.54,17)

–Vi lar ham her selv fortelle:

”I denne svært vanskelige tiden, hadde jeg møter på Mysse i Sokndal. Vanligvis kunne jeg ikke overnatte noe sted, da jeg til daglig måtte passe min vaktmesterjobb i Maskinhuset på Hinna. Men denne helgen hadde det lagt seg til rette slik at jeg kunne overnatte.

Møtelokalet var stappfullt, og det ble ettermøte med forbønn. Vi lå på våre knær og ba, og Guds nærvær var så merkbart.



Da opplevde jeg at Herren talte konkret til meg og sa: ”Du skal kjøre hjem i kveld.” Jeg protesterte med en gang, da jeg jo hadde avtalt å bli igjen denne gangen. Men da denne ”beskjeden” kom igjen flere ganger, ga jeg meg til sist og bestemte meg for å dra…

Jeg forlot Mysse ca. 20.30. Mens jeg var på vei mot Egersund, kom jeg til et sted i nærheten av Hauge i Dalane. Der sto det en mann og haiket. Han sto ved et veiskilt med navnet Regeland.

Nå hadde jeg sluttet å ta opp haikere. Men denne så så fin og ordentlig ut, med hvit skjorte. Så jeg stoppet og åpnet døren fremme. Han spurte: ”Får jeg sitte på et lite stykke?” Jeg svarte: ”Vær så god, sitt inn her.” Men i stedet lukker han opp bak og sier: ”Jeg setter meg bak.”

Bare så vidt kommet inn, spør han: ”Hvordan er du fornøyd med din lagnad?” Overrasket svarer jeg da: ”Jeg synes det kan være hardt mange ganger…” Da sier han: ”Du har sitert salme 91, 11 på alle møtene. Det må du fortsette med. Men du må ikke glemme å si at Jesus kommer snart!” Dette gjentok han tre ganger.

Jeg sier da til ham: ”Hvem er du…som kjenner meg så godt?” Han svarer med et lite smil: ”Jeg er bare en vanlig utsending jeg óg.” Da tenkte jeg i farten at han måtte være en emissær eller misjonær som hadde vært på møtene mine. Noe annet kunne jeg ikke skjønne…

Etter dette begynte han å tale om møtene mine, om enkelte personer, og om hva folk var bundet av. Vi samtalte i ca 15-20 minutter. Så sier jeg til ham: ”Nå må du ikke glemme deg bort! Du nevnte jo at du bare ville kjøre med meg et lite stykke?”

Da fikk jeg ikke noe svar. Jeg ser raskt opp i speilet.

Da var det ingen der lenger. Personen var vekk!

Jeg stokk veldig og tråkket bremsene inn av full kraft (bremsesporet ble sittende i asfalten der flere måneder!) Jeg parkerte bilen helt i veikanten…og der brast jeg i hulkegråt. Slik ble jeg sittende sikkert over en time. Inntrykket var overveldende og kan ikke beskrives. Under takk og pris til Herren Gud, var det som om bilen ble fylt av himmelen!


I denne tilstand må jeg så ha startet på hjemveien. Men jeg vet ikke noe om det! Jeg lovet min Frelser Jesus, og jeg sang i løste tunger – fullstendig løftet over alt jordisk! Slik må jeg ha kjørt hjemover – inntil jeg plutselig er hjemme og står foran garasjeporten!”



Kilde: Egil J. Eberson, Bladet ”Tro og Fakta”, Fredrikstad

Siste natt hørte jeg et kor av engler synge!

Dette skjedde 7. oktober 2001, den dagen krigen begynte i Afghanistan. Det var rett etter midnatt, og jeg var på kjøkkenet for å forberede lunsjen til neste dag, da jeg plutselig hørte disse vakre stemmene synge. Først skremte det meg, og jeg tenkte at kanskje var TV eller radioen på, men jeg undersøkte det, og fant at de var avslått.


Så jeg bestemte meg for å sitte ned og ba over det, og så hørte jeg på mens ordene kom klarere og klarere. Jeg tenkte for meg selv at det må være englene som synger og Guds hellige som forener seg med dem. De sang»O Store Gud.» Så hørte jeg dem synge en strofe som jeg aldri har hørt tidligere eller kunne gjenkjenne som en salme. De sang: «Å hellige Jesus på opprykkelses grunn, du har kommet for å ta oss hjem. Pris Herren, Pris Hans hellige navn. Pris Gud! Amen!» De sang det igjen og igjen, og jeg var med, jeg følte en slik veldig salvelse komme over meg, slik en fred, slik uforstyrrelighet, slik åpenhet med Herren.


Jeg talte og sa: «Herre Jesus, du kommer snart, til og med ved døren roper dine hellige om ditt komme.» Jeg lyttet på og gikk til sengs og sov fredfylt gjennom natten, og bare visste at Gud fremdeles har alt under kontroll, og at Hans Sønn, Frelseren, kommer snart. Priset være Herren! Vær klar, for når du minst venter det, vil Han komme! Kom snart Herre Jesus, kom snart!

Valerie Skrzyiak

Bibelen brant ikke opp

På forsiden av ”Tro og Fakta” – bladet nr. 3, 1999, var det et foto av underbrannmester Ole Gunnar Kristiansen med en bibel i hendene. Etter brannen i Manalåsen 1c i Brevik, fant han boka i askehaugen – urørt av ilden…mens hele leiligheten med alt inventar var totalt utbrent… Begivenheten ble en sensasjon. Journalister møtte opp, både fra Oslos største aviser og fra dagspressen i Østfold og Vestfold.

-Men denne bibelen…hva var det med den? Kunne noe ved den forklare fenomenet? Disse spørsmål brant i hjertet da vi besøkte Linda Eriksen i Brevik…



Vi møtte henne en formiddag i februar 2000, i hennes nye rekkehusleilighet i Manalåsen 1c. Selve huset var eldre, men innvendig var alt fullstendig nytt. Mens vi står og beundrer interiøret, forteller en vennlig Linda hvordan brannen for vel ett år siden forvandlet alt hun eide til aske og ruin.

Brannen startet på natten, men hun og barna våknet i tide og reddet seg ut. Da brannvesenet kom, sto flammene 3-4 meter ut av vinduene. Og ifølge Ole G. Kristiansen, nådde varmen innvendig opp i over 1000 grader. Absolutt ALT i huset ble fortært. ”Det eneste som flammene ikke tok, var bibelen min”, sier Linda…idet hun rekker frem boken.

Rent høytidsstemt tar jeg imot det unike eksemplaret som jeg både hadde hørt om og skrevet om før. Og jeg tenker: -Er virkelig dette boken som flammene ikke rørte?! Jeg åpner den ærbødig og betrakter den nøye. Snart oppdager jeg et par saker, som helt fjerner tvilen. Det første er sidesnittet, som er preget av brannens svarte støv. Og det andre er brannlukten…som fremdeles tydelig kan kjennes! Hvert eneste blad i bibelen, skinninnbindingen, bokstavenes gullpreg, alle de pålimte forgylte stjernene…ja, alt sammen var 100% intakt – mens altså alt annet var tatt av flammene – også alle de andre bøkene i huset…selvsagt!

Etter å ha konstatert disse kjensgjerninger, var tiden inne for mitt neste viktige spørsmål:



-Linda Eriksen, hvilke tanker har du selv gjort deg med henhold til dette bibelfenomen? Det ufattelige er jo et faktum! –Kan du tenke deg at denne hendelse kan ha en sammenheng av noe slag..?



Lindas eget vitnesbyrd

-Vel, jeg kan i hvert fall først bekrefte at denne bibelboken tilhørte min far. Han døde for 3 år siden. Og Bibelen var noe han verdsatte over alt annet. Stjernene utenpå hadde jeg dekorert for ham som barn…og da han gikk bort, skulle jeg arve bibelen.



Far var en helhjertet troende mann, som elsket Guds Ord – og praktiserte det. Da han og min mor bodde i Amerika, fikk de et sterkt kall fra Gud – om å reise tilbake til mors hjemsted ved Bø i Telemark, for å virke blant sin slekt der. Det førte til at alle i familien ble troende kristne! Jeg vet også at han var med å salve og be for syke…

Ettersom jeg alltid har vært alene med mine to små barn, viste min far særlig hjerte for meg og barna. Han kunne trøste på en så fin måte: -Vær trygg, Linda, sa han. –Ingen kan gjøre deg noe når du holder deg til den Herre Jesus!

Og at jeg skulle få beholde min kjære fars bibel…denne boken som ble bevart som et mirakel gjennom ilden…ja, hva annet kan jeg…enn å ta det som en trøst fra min fars Gud – som en stadfestelse på det han sa til meg da han var hos oss: -Frykt ikke noe, Linda! Den onde er beseiret!

Fikk mail fra en mann med et vitnesbyrd som jeg vil dele med dere :)

Jeg opplevde å bli satt fri fra et liv i fortapelse og nedverdighet!

Jeg som skriver dette er en gutt på nå 37 år som vil dele med dere mitt vitnesbyrd....
Jeg ble tidlig under oppveksten presantert for rus og kriminalitet som dessverre også ble mitt (u)liv....
jeg ble sendt på en spesialskole for vanskeligstilte barn når 8 år gammel og fikk derifra en god skolering til både rus og kriminalitet... jeg blei første gang satt i fengsel når jeg var 14 år gammel,2 uker i varetekt i kongsbergfengsel...
jeg opplevde at både rus og kriminalitet var livet mitt denne tiden og i mange lange år etter...
sist jeg satt i fengsel var for 4 år siden... jeg har vel egentlig i perioder av denne tiden og tiden før i livet rettet spørsmål til herren om hvorfor tingene egentlig måtte være sånn...

Kan huske at jeg som barn,allerede i barnehagen fikk høre om herren og at jeg også tidvis søkte og ba han om hjelp under oppveksten.... jeg satt somsagt i fengsel sistgang for over 4 år siden... jeg hadde da fått en dom på 16 mnd og opplevde egentlig at livet var et helvete som det jo også hadde vært i mange lange tunge år.

Jeg satt en kveld på cella og hørte en røst i mitt hode som sa les romerbrevet 5,jeg ringte på og ba om det fantes en bibel jeg kunne låne?... fikk etter en liten stund et nytestamentet som betjeningen ga meg... jeg åpnet bibelen og leste romerbrevet 5 og forsto hvert et eneste ord jeg leste, forsto at han så på meg som rettferdig og tilgitt på tross av alle mine feiltrinn i livet..jeg tok da kontakt med presten i fengselet og kom da med på en bibelgruppe hvor jeg opplevde å få bli mer kjent med gud... jeg bestemte meg for at jeg nå skulle søke hjelp og sendte en søknad til en kristen rehabilitering i vikersund(kimerud gård) om behandling og om jeg eventuelt kunne få komme dit i løpet av soningen og samtidig til fengselstyret om jeg kunne få sone resterende av tiden på rehabilitering(fengselsloven§12 soning under behandling)

.. jeg opplevde å få både behandlingsplass og at søknaden gikk igjennom....jeg kom til kimerud og har igjennom den rehabiliteringsperioden og tiden etter, opplevd at friheten min er jesus kristus og som han selv sier, den som finner meg finner livet... takker gud for livet Og vet i mitt hjerte som jeg pleier å si!:er det håp for meg,så er det håp for alle!!!!! gud er god!!!

Ståle

Bibelens bevis på dåpen i den Hellige Ånd

Det er idag stor uenighet om ektheten av Pinsens under. Men ingen ting er så overbevisende som det faktum at den Hellige Ånds vekkelse, som begynte for femten år siden ( 1907 ), fremdeles varer ved. Du vil oppdage at Gud har utøst sin Ånd på en bemerkelsesverdig måte over hele verden i dag, nøyaktig slik Han gjorde det under den herlige vekkelse som Gud sendte i Menighetens første århundre.



Vår Herre Jesus sa til disiplene sine: " Jeg sender over dere det som min Far har lovet, men dere skal bli i byen inntil dere blir ikledt kraft fra det høye " ( Luk.24.49) Ved profeten Joel lovte Gud : " Jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød....over trælene og over trælkvinnene vil jeg i de dager utgyde min Ånd "



Da det er en utbredt misforståelse når det gjelder det å motta den Hellige Ånd, tror jeg Herren vil at vi skal undersøke skriften nærmere på dette området.



Jeg var hundre prosent sikker på at jeg hadde mottatt den Hellige Ånd, og denne overbevisningen sto jeg steilt på. Da Gud begynte å utgyte Ånden i England, dro jeg til Sunderland og traff der de som var samlet for å motta den Hellige Ånd. Stadig var jeg på disse møtene og laget uro slik at folk til slutt ønsket jeg ikke var kommet. De sa at mine forstyrrelser gjorde det umulig for Ånden å komme. Men jeg lengtet etter Gud og var kommet til Sunderland fordi jeg hadde hørt at Gud gjestet sitt folk, at Han åpenbarte sin kraft, og at folk talte i tunger som på Pinsedag.



Da jeg kom til dette stedet, sa jeg: " Jeg forstår ikke noe av dette møtet. I Bradford kom jeg fra et møte der Guds ild brant. Ilden falt igår kveld og vi falt alle til marken under Guds kraft. Jeg er kommet hit for tungenes skyld. Men jeg hører ingen tunger, jeg hører ingen ting i det hele tatt. "



" Når du blir døpt med den Hellige Ånd, " sa de, " så kommer du til å tale i tunger."



" Jaså," sa jeg " da Guds kraft kom over meg, løsnet min tunge, og da jeg gikk for må tale på friluftsmøte, var det som om jeg hadde fått ny tunge. "



" Nei" sa de, " Det er ikke slik du blir døpt med den Hellige Ånd "



" Jeg er Åndsdøpt," avbrøt jeg, "og det er ingen her som kan overbevise meg om at jeg ikke er det."



Jeg sa imot dem og de sa imot meg.



Jeg husker en mann som reiste seg og sa: " Kjære brødre og søtre, jeg har som dere vet vært her i tre uker nå, og Herren har døpt meg i den Hellige Ånd, og jeg begynte å tale med andre tunger." " Jeg sa: " La oss få høre det. Det er derfor jeg er her." Men han ville ikke tale i tunger. Jeg gjorde det samme som andre gjør i dag, jeg blander sammen 1.kor.12 og ap.gj.2. Disse to kapitlene behandler to forskjellige ting. Den ene taler om om Åndens gaver, og det andre om åndsdåpen og det medfølegende tegn. Jeg forstod ikke dette, og sa til mannen:



" La oss få høre at du snakker i tunger." Men han kunne ikke. Han hadde ikke mottatt "tungegaven, men Åndsdåpen.



Etter som dagene gikk, ble jeg mer og mer lengtende. Jeg hadde vært et uromoment i møtene, men Herren var nådig, og jeg kommer aldri til å glemme den siste dagen, dagen jeg måtte reise. Gud var mektig nær meg siste kvelden. Det skullel være møte, så jeg gikk, men klarte ikke komme til ro. jeg gikk til Vicarage, og på biblioteket der jeg sa til fru Boddy:



" Jeg holder ikke ut lenger. Jeg må ha disse tungene." Hun svarte : " Broder Wigglesworth, det er ikke tungene du trenger, men åndsdåpen. Dersom du vil la Gud få døpe deg i sin Ånd, så vil det komme av seg selv." Jeg sa: " Du vet at jeg må reise klokka fire. Vær snill å legge hendene på meg så jeg kan få tungene."



Hun reiste seg, la hendene på meg, og ilden falt. Jeg sa :



Ilden faller ! " Da var det noen som banket inntrengende på døren, og hun måtte gå ut. Det var det beste som kunne skje, og jeg ble alene med Gud. Da ga Han meg en åpenbaring. Det var vidunderlig ! Han viste meg et tomt kors og den herliggjorte Jesus. Jeg priser Gud at korset er tomt, at Kristus ikke lenger er på korset. Det var der han bar vår forbannelse, for det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre."



Han ble gjort til synd for oss forat vi skulle kunne bli gjort rettferdige for Gud i Ham. Jeg så at Gud hadde renset meg. Så var det som om jeg fikk et nytt syn, og jeg så et fullkomment vesen stå med munnen åpen og si : " Ren ! Ren ! Ren !"



Da jeg begynte å si det etter, oppdaget jeg at jeg talte i andre tunger alt etter som Ånden gav meg å tale.



Det var like vakkert og fredfullt som da Jesus sa: " Ti og vær stille. " Dette øyeblikkets stillhet, og gleden jeg følte overgikk alt jeg tidligere hadde opplevd. Men, Halleluja, etter hvert har den guddommelige åpenbaring og kraft bare blitt større, mekrigere og mer vidunderlig. Dette var bare begynnelsen, og det finnes ingen avslutning. Dine opplevelser i den Hellige Ånd vil ikke opphøre før du er i himmelen, før du for alltid befinner deg i Guds nærhet.



Fra boken " Alltid voksende tro)

Smith Wigglesworth

Omveien

Det er ikke alltid så, at Guds vei for oss mennesker er den mest LOGISKE eller mest "FORNUFTIGE" !
Dette bekreftes forst og fremst av Bibelen- både i det gamle og det nye Testamentet. Tenk bare på noen av Jesu egne gjerninger: I sin ytre form vakte de sterke rasjonelle konflikter. MEN resultatene til sist overbeviste enhver !

Rolf Christiansen er en original og helhjertet kristen. Og hans skildring her er en ekte fakta-hendelse- noe jeg kan bekrefte etter mange års solid bekjentskap. Rolf m/familie bor i nærheten av Grimstad, og det var under et besøk der han fortalte meg følgende episode om sin far....en frimodig og aktiv mann i Guds rike.

"Det skjedde en dag han hadde to saker på sitt hjerte: Først ville han gjøre endel innkjøp i byen og deretter besøke en mann som bodde et godt stykke utenfor byen. Med disse bestemte ærender for øyet dro far avgårde.

Etter at han hadde handlet fra seg, satte han umiddelbart kursen mot det stedet denne mannen bodde. I den forbindelse tenkte far naturligvius å ta den snareste veien. Men i det samme han skal til å ta fatt på vandringen, ble han slått av et merkelig "innfall":

I dag skal du velge den andre veien opp til mannen !

Men "den andre veien" - det var jo en omvei..! Men tross alle "fornuftige" innvendinger, vare det umulig å komme utenom den indre stemmen...og resultatet ble - at far den dagen valgte OMVEIEN !

Idet han begynte å gå denne omveien, kan du være sikker på at mange tanker rørte seg i hans hode. Han var jo slett ikke ute på noen "landtur". Dessuten kunne han ha spart seg mange skritt dersom han hadde valgt den ordinære veien. Hva det var for en "fiks ide" som nå drev ham, skjønte han forvisst ikke selv. Han opplevet utvilsomt anfektelse- særlig i starten på den lange spaserturen. Men det forskrekket ham ikke, for han visste av erfaring at den onde alltid er imot det som er av Gud...

Som du vil forstå var min far en enkel, helhjertet sjel som stolte på Herren sin Gud i stort og i smått. I alle vanskeligheter og enhver gåtefull situasjon, overlot han alt i "Fars" hender. Slik som også i dette tilfelle.


Etter en stund dukker det opp en mann der fremme. han kommer gående mot far. Under armen bærer han en ganske ny taukvele. Da han er nær innpå, drar far kjensel på ham. Han er faktisk en gammel bekjent. De stanser da, hilser- og blir stående lenge og samtale.

Det ble snart klart at mannen var fryktelig deprimert. Prøvelser og spesielle forhold i livet hadde helt frarøvet ham livsmotet. Alt føltes nattsvart i hans sjel...han øynet overhodet ingen lysning. Håpløshet og fortvilelse sto skrevet i ansiktet hans. - Nå orker jeg ikke lenger, sukket han.

Da begynte far å vitne for han. Det ene skriftsted etter det andre-med selvopplevelsens glød og med sterkt engasjement. Guds mange løfter ble levende, og Herrens trofasthet ble stadfestet. - Ja i dette tilfellet snakket far seg virkelig varm...og senere, da han nevnte dette med møtet, forstod jeg hvordan Guds Ånd hadde fått virke gjennom ham.

Hva skjedde så med mannen?

- Jo, så utslått og hungrig han var hadde han formelig talt "slukt" alt han hadde hørt. Og da han ytterligere ble minnet om at, den Gud som bor i himmelen, han har fredstanker for oss, IKKE til ulykke, men for å gi oss fremtid og håp. (Jes.29.11) ja da skjedde det noe med mannen. Et streif av lys begynte å fylle øynene. Og det uhyggelige trykket som hadde hvilt over ham begynte sakte å virke.

Tilsist ser han på far-full av takk, og forteller:

- Den hilsen du har fått bringe meg her idag, har relst meg fra døden....bokstavelig talt ! Ser du denne taukvelen ? Jeg har nettop kjøpt den på landhandelen, og nå var jeg på vei opp i skogen for å ta livet mitt.

Men kjære venn, under den tid du har stått her og samtalt med meg, er noe i meg blitt omsnudd. Det må væøre himmelens Gud som idag har sendt deg denne vei.

Ja slik var denne hendelsen min far fikk oppleve. Og til det må jeg bare få si et- Halleluja ! Herrens navn være evig lovet- Han som leder sine på de underligste veier- også på OMVEIER...men alltid for å skape de vidunderligste UTVEIER ! Takk Jesus.

Fra boken tro og fakta.