En dag for snart 22 år siden valgte jeg å invitere Jesus inn i livet mitt. Jeg var 7 år og helt bevisst på hva jeg gjorde. Jeg var alene i senga mi og ingen presset meg til noe som helst. Fra den dagen opplevde jeg Jesus sterkt i livet mitt. Jeg var ei lita jente som elsket Jesus med hele hjertet mitt og som bare ønsket å være nær til Ham. I tenårene kom jeg i en fase der jeg tok feil valg og begynte å eksperimentere med alkohol og andre rusmidler. Jeg havnet i feil miljø der rus, sex og kriminalitet var en del av hverdagen.
Etter noen år fikk jeg hjelp og jeg kom meg vekk fra miljøet og fikk nye, gode venner. Jeg klarte å bygge opp et nytt liv som så fint og flott ut fra utsiden. Det ingen visste var at jeg hadde store skader på innsiden. Hjertet mitt var som et åpent sår og jeg lengtet tilbake til rusen for å døyve smerten. Etter noen år brøt jeg med det livet jeg hadde bygget opp og søkte tilbake til rusen. Denne gangen ble alkoholen og hasjen mitt aller største problem og jeg var i destruktive forhold der jeg lot meg misbruke, ble utnytta og lurt. Smerten inni meg vokste seg bare større og større, og jeg begynte med selvskading for å få fokus vekk fra det vonde jeg kjente på innsiden.
I alle disse årene lengtet jeg så inderlig tilbake til Jesus. Han var der hele tiden, Han forlot meg aldri, men det var jeg som valgte å gå en annen vei. Jeg hadde tilslutt ingen steder å bo og jeg satt meg gjeld til langt opp etter øra. Jeg hadde mista alt og jeg var i ferd med å miste familien min. En barmhjertig venninne av mamma fra menigheten forbarmet seg over meg og tok meg i hus, men jeg klarte ikke å få skikk på livet mitt. Jeg var knust, ødelagt og ville bare dø. Alt var mørkt. Men så.... der i mørket møtte Jesus meg. Jeg fikk komme inn på Evangeliesenteret 7.oktober 2007. Jeg fikk overgi hele livet mitt i Jesu hender på nytt og kjente at jeg igjen fikk være den lille jenta som ikke ville noe annet enn å holde seg nær til Ham♥
Dette er snart 5 år siden og jeg fryder meg i dag over livet mitt! Jeg har kamper og strider, en tøff sykdom å kjempe med som vil ta livet mitt, jeg har utfordringer og opplever tøffe tak, men jeg har også en glede, en takknemlighet, et livsmot og et håp som ingen kan ta fra meg! Og er det èn ting Gud har gitt meg tonnevis av, så er det latter og humor. Om den er god eller ikke kan diskuteres, men jeg vet sannelig ikke hva jeg skulle ha gjort uten!;) Jeg gleder meg over livet som Jesus har gitt meg. Jeg vet at sykdommen ikke skal ta livet mitt uansett hva den medisinske vitenskapen sier. Jeg skal leve! Og alle de tøffe takene og alle utfordringene, det er de som utruster meg, som former meg og danner meg.
Jeg elsker livet mitt fordi livet mitt er Kristus!♥ I Ham har jeg alt! I dag er jeg etablert med mann, barn, hus og bil. For meg er dette en drøm som har gått i oppfyllelse. Det så umulig ut, men alt er mulig for Gud så lenge vi tror på Ham! Håper dette kanskje kunne være til oppmuntring for noen der ute og for deg som ser mørkt på livet, så vil jeg sitere Evangeliesenterets motto:
ENNÅ ER DET HÅP!
♥
Anja Oppebøen
Etter noen år fikk jeg hjelp og jeg kom meg vekk fra miljøet og fikk nye, gode venner. Jeg klarte å bygge opp et nytt liv som så fint og flott ut fra utsiden. Det ingen visste var at jeg hadde store skader på innsiden. Hjertet mitt var som et åpent sår og jeg lengtet tilbake til rusen for å døyve smerten. Etter noen år brøt jeg med det livet jeg hadde bygget opp og søkte tilbake til rusen. Denne gangen ble alkoholen og hasjen mitt aller største problem og jeg var i destruktive forhold der jeg lot meg misbruke, ble utnytta og lurt. Smerten inni meg vokste seg bare større og større, og jeg begynte med selvskading for å få fokus vekk fra det vonde jeg kjente på innsiden.
I alle disse årene lengtet jeg så inderlig tilbake til Jesus. Han var der hele tiden, Han forlot meg aldri, men det var jeg som valgte å gå en annen vei. Jeg hadde tilslutt ingen steder å bo og jeg satt meg gjeld til langt opp etter øra. Jeg hadde mista alt og jeg var i ferd med å miste familien min. En barmhjertig venninne av mamma fra menigheten forbarmet seg over meg og tok meg i hus, men jeg klarte ikke å få skikk på livet mitt. Jeg var knust, ødelagt og ville bare dø. Alt var mørkt. Men så.... der i mørket møtte Jesus meg. Jeg fikk komme inn på Evangeliesenteret 7.oktober 2007. Jeg fikk overgi hele livet mitt i Jesu hender på nytt og kjente at jeg igjen fikk være den lille jenta som ikke ville noe annet enn å holde seg nær til Ham♥
Dette er snart 5 år siden og jeg fryder meg i dag over livet mitt! Jeg har kamper og strider, en tøff sykdom å kjempe med som vil ta livet mitt, jeg har utfordringer og opplever tøffe tak, men jeg har også en glede, en takknemlighet, et livsmot og et håp som ingen kan ta fra meg! Og er det èn ting Gud har gitt meg tonnevis av, så er det latter og humor. Om den er god eller ikke kan diskuteres, men jeg vet sannelig ikke hva jeg skulle ha gjort uten!;) Jeg gleder meg over livet som Jesus har gitt meg. Jeg vet at sykdommen ikke skal ta livet mitt uansett hva den medisinske vitenskapen sier. Jeg skal leve! Og alle de tøffe takene og alle utfordringene, det er de som utruster meg, som former meg og danner meg.
Jeg elsker livet mitt fordi livet mitt er Kristus!♥ I Ham har jeg alt! I dag er jeg etablert med mann, barn, hus og bil. For meg er dette en drøm som har gått i oppfyllelse. Det så umulig ut, men alt er mulig for Gud så lenge vi tror på Ham! Håper dette kanskje kunne være til oppmuntring for noen der ute og for deg som ser mørkt på livet, så vil jeg sitere Evangeliesenterets motto:
ENNÅ ER DET HÅP!
♥
Anja Oppebøen
Fantastiskt att få läsa Anjas vittnesbörd!!!
SvarSlettHon och Christian var för något år sedan tillsammans med Evangeliesenteret, i Sävsjö här i Sverige!!!
Underbart vad Jesus gör i våra liv!!!
Tack,Hilde!!!
Önskar dig en fin och välsignad helg!!!
KRAAAM!!!