søndag 26. juni 2011

Kristendom og religion


Det er umulig å sammenligne bibelsk kristendom med nutidens religion fordi religionen skjuler seg bak kristendommens kappe. Omkring 300 år etter Kristi oppstandelse raste forfølgelse overalt hvor evangeliet slo røtter. Jo større forførlgelsene var, desto flere var det som tok imot Kristus som sin frelser. Men da Satan så at han ingen vei kom med sin forfølgelsestaktikk, brukte han andre metoder, og til slutt lokket han de kristne inn i en felle, - han trakk sine angrepstropper tilbake.



For en tid ble dette stillstand, men så kom forføreriske ånder inn blant de kristne. Etterhvert som tiden gikk, under mer eller mindre gode keiserdømmer og kongeriker, sluknet den ild som ble tent på pinsefestens dag i flere og flere av de kristnes hjerter.



Det samme fenomen som skjedde på profetenes tid, skjedde etter tiden også blant de kristne. De blandet seg mer og mer med verden. Men som det står om Guds lampe på Samuels tid - "GUDS LAMPE VAR ENNU IKKE SLUKNET. "



Paulus sier så treffende: " VI ER IKKE UVITENDE OM SATANS TANKER." Kan ikke Satan få overvunnet kristendommen ved forfølgelser, klarer han det som oftest ved listige infiltrasjoner og tar så gjerne en fredsperiode med de kristne for på den måten å gi demonene mere fritt spillerom i menigheten.



Fra boken : Levende kristendom og død religion, av Aage Samuelsen.


torsdag 23. juni 2011

Gud, gi oss menn som vil arbeide anonymt !


Jesu brødre ville at han skulle gjøre sine gjerninger offentlig så folk kunne se at Gud var med ham. De sa: Dra bort herfra og reis til Judea, så også disiplene dine kan få se de gjerningene du gjør." (joh.7.3) Det er slik kjødet tenker - " Gjør noe som kan bli sett ! Bygg noe stort ! Gjør noe storslått ! slik at folk kan se hvor salvet og full av kraft du er."



Lytt til kjødets filosofi. " For ingen virker i det skjulte, hvis han vil bli kjent. Når du nå gjør slike gjerninger, så stå fram for all verden. " ( joh.7.4)



Ingen Guds mann på jorden vil innrømme at han bygger for å "bli kjent". Hvem vil innrømme at han ved sine store arbeider "står fram for all verden"? Men hvorfor skjer det da at pastorer som bygger slike fantastiske byggverk, ved åpningen av dem inviterer så mange reportere og fotografer? Hvorfor vil de at hele nasjonen ska se og høre historien om hva de har prestert? Bare hvis målet er ren evangelisering, kan Gud virkelig velsigne det.



Hvor sant er det ikke at den eneste Guds mann som ikke gjør noe for å ære seg selv, er den mannsom gjør ting i "det skjulte", borte fra pressen. Kristi brødre hadde så rett. Ingen mann - ingen unntakelse fra regelen. Det som blir gjort så høyrøstet i offentligheten er av en mann som søker å bli kjent!



Hør på den strålende beskrivelsen - se på de praktfulle brosjyrene, se alle de kjente personene på plattformen - alle avis- og TV-reporterne. Hvor, å vil bygge for å møte behovet; og gjøre det raskt, i det skjulte, og alltid holde seg ydmyk i bakgrunnen?



Men vi vil fortsette med å gjøre våre arbeider i offentlighetens lys, og søke å bli kjent, og vise oss fram for all verden. Jesus sa: " Når du gior til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør det i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn . Når du gir en gave, la da ikke din venstre hånd vite hva den høyre hånd gjør, men gi din gave i det skjulte. Og din far, som ser i det skjulte, skal lønne deg." (matteus6.2-4)





David Wilkerson fra boken: Den siste basun.


fredag 10. juni 2011

Vitnesbyrd av Ståle


Jeg opplevde å bli satt fri fra et liv i fortapelse og nedverdighet!

Jeg som skriver dette er en gutt på nå 37 år som vil dele med dere mitt vitnesbyrd....
Jeg ble tidlig under oppveksten presantert for rus og kriminalitet som dessverre også ble mitt (u)liv....
jeg ble sendt på en spesialskole for vanskeligstilte barn når 8 år gammel og fikk derifra en god skolering til både rus og kriminalitet... jeg blei første gang satt i fengsel når jeg var 14 år gammel,2 uker i varetekt i kongsbergfengsel...
jeg opplevde at både rus og kriminalitet var livet mitt denne tiden og i mange lange år etter...
sist jeg satt i fengsel var for 4 år siden... jeg har vel egentlig i perioder av denne tiden og tiden før i livet rettet spørsmål til herren om hvorfor tingene egentlig måtte være sånn...Kan huske at jeg som barn,allerede i barnehagen fikk høre om herren og at jeg også tidvis søkte og ba han om hjelp under oppveksten.... jeg satt somsagt i fengsel sistgang for over 4 år siden... jeg hadde da fått en dom på 16 mnd og opplevde egentlig at livet var et helvete som det jo også hadde vært i mange lange tunge år. 

 Jeg satt en kveld på cella og hørte en røst i mitt hode som sa les romerbrevet 5,jeg ringte på og ba om det fantes en bibel jeg kunne låne?... fikk etter en liten stund et nytestamentet som betjeningen ga meg... jeg åpnet bibelen og leste romerbrevet 5 og forsto hvert et eneste ord jeg leste, forsto at han så på meg som rettferdig og tilgitt på tross av alle mine feiltrinn i livet..jeg tok da kontakt med presten i fengselet og kom da med på en bibelgruppe hvor jeg opplevde å få bli mer kjent med Gud... 

jeg bestemte meg for at jeg nå skulle søke hjelp og sendte en søknad til en kristen rehabilitering i vikersund(kimerud gård) om behandling og om jeg eventuelt kunne få komme dit i løpet av soningen og samtidig til fengselstyret om jeg kunne få sone resterende av tiden på rehabilitering(fengselsloven§12 soning under behandling).. jeg opplevde å få både behandlingsplass og at søknaden gikk igjennom....

eg kom til kimerud og har igjennom den rehabiliteringsperioden og tiden etter, opplevd at friheten min er jesus kristus og som han selv sier, den som finner meg finner livet... takker gud for livet Og vet i mitt hjerte som jeg pleier å si!:er det håp for meg,så er det håp for alle!!!!! gud er god!!! 

Ståle


Jeg var redd for at jeg skulle dø. Hva var det?”


Ved en annen anledning tok Wigglesworth toget fra Bradford til London. Han fant seg en plass i et hjørne av kupeen. Etter hvert kom det fem andre og satte seg i samme kupe. Sin vane tro tok han fram sitt nytestamente og begynte å lese og be stille. Han sa ikke et ord til sine medpassasjerer. Da de var omtrent fem mil fra London, gikk han en tur på toalettet.

Da han var på vei tilbake til kupeen, møtte han mannen som hadde sittet ved siden av ham. Han sa: ”Jeg skjønner ikke hva det var, men da jeg satt ved siden av deg, ble jeg grepet av en grusom frykt. Jeg var redd for at jeg skulle dø. Hva var det?”

Da sa Wigglesworth: ”Bli med inn i kupeen igjen.” Der sa alle de andre at de hadde opplevd den samme følelsen. Han forklarte dem da om syndenød og veien til frelse. Til slutt bøyde alle kne i kupeen og tok i mot Herren.

Wigglesworth virket på denne måten ved flere anledninger. Han levde for muligheter som disse, og han så et potensiale i alle mennesker han møtte. Han visste når han skulle snakke til folk, eller når han skulle være stille og vente på at Den Hellige Ånd først skulle gjøre sin gjerning. Han bar overbevisningen med seg, men han hadde også en medlidenhet som man bokstavelig talt kunne føle. For å kunne være en effektiv sjelevinner, noe Wigglesworth virkelig var, er det viktig å ha begge disse egenskapene.



onsdag 8. juni 2011

Hvilken betydning har dåpen?


Av Aage Samuelsen. Vekkeropet nr 4, 1985.


De fleste av dem som blir stilt overfor spørsmålet om dåp i vann, overser fullstendig betydningen av denne handlingen. De er fornøyd med å dekorere seg selv og kirken med et kors, og tror at de dermed har sikret seg plass i himmelen. De elsker å synge om korset og Golgata og de gråter gjerne en skvett for å døyve sin samvittighet, i stedet for å ta det skritt som er absolutt nødvendig for å oppnå kontakt med den levende Jesus ved oppstandelsen fra de døde.

Rom. 6, 4: “BEGRAVET MED KRISTUS VED DÅPEN TIL DØDEN”

Kol. 2, 12: “I BLEV BEGRAVET MED HAM I DÅPEN.”

Dåpen er en god samvittighetspakt med Gud, derfor døyver de som ikke vil la seg døpe sin onde samvittighet med en mengde unnskyldninger og påstander. De tror ikke det er Satan som vil hindre dem i å være lydig mot Guds Ord ved å komme med sin djevelske barnedåpslære. Hvordan kan vi bli forenet med Kristus ved dåpen til døden når vi ikke vil begraves med Ham?

Du kan aldri bli forenet med Kristus ved fromhet, sjeliske bønner, Fader Vår, eller bord bønner. Gud spør ikke etter noe av dette! Han ser etter lydighet mot Kristus. Heller ikke må du forestille deg en Gud som elsker alle mennesker uansett hvilken lære de har. Det er sant at han elsker alle mennesker, men ingen kan bli frelst uten å være lydig i mot hans Ord.

Hvor var Guds kjærlighet på Noas tid da bare åtte sjeler ble frelst, mens millioner på millioner, og atter millioner gikk fortapt i vannmassene? Var det Guds skyld? Nei, Gud visste på forhånd at de ikke ville tro på Hans Ord. De valgte sin egen vei!

Det som frelser oss er motbildet av arken på vannet. Arkens motbilde var det som gjenspeilte seg i vannet, nemlig arken under vannet.

Det er også det som frelser Guds menighet i dag. Det er umulig å skyve dåpen unna seg uten at de også må ta konsekvensene av det, og det ER få som blir frelst. De milliarder som allerede er fortapt, er ikke fortapt fordi Gud ikke ville frelse dem, men de ville ikke gå inn i Guds frelse. De vil så gjerne være frelst og kalle seg for frelst, men de vil ikke gjøre som Jesus sier: “DEN SOM TROR OG BLIR DØPT SKAL BLI FRELST”. (Mark 16, 16) Eller som Peter sier på Pinsefestens dag: “OG ENHVER AV EDER LA SEG DØPE”. (Ap.gj 2, 38)

Ingen har unnskyldninger på dommens dag, derfor kan vi ikke engang gjemme tanken på å tolerere barnedåp i vårt hjerte. I Guds rike eksisterer ikke dette begrepet!

Noen sier jeg er steil når det gjelder dåpen, ja dersom den hadde vært min egen oppfinnelse, da var jeg det! Men det er Guds eget Ord som han har gitt for at vi skal overholde det nøye. Det er likeså umulig for et menneske å møte den levende Kristus og bli forenet med ham i Hans oppstandelse som det var umulig for Israel å komme inn i løfteslandet uten å gå gjennom det Røde Hav, eller for Josva uten å gå gjennom Jordan-floden.

Det var 12 speidere inne i landet, men bare to av dem var trofast mot Guds Ord, Josva og Kaleb. De andre ti besmittet hele menigheten med vantro og omkom i ørkenen.

Paulus sa i Galaterne 1, 8; “MEN SELV OM VI ELLER EN ENGEL FRA HIMMELEN FORKYNNER EDER ET ANNET EVANGELIUM ENN DET SOM VI HAR FORKYNT EDER, HAN VÆRE FORBANNET”.

Det er brutalt, men sant at kjød og blod ikke kan arve Guds rike. Det er så mange som at de vet så mye, ja til og med mer en Gud selv, derfor vil de ikke la seg lede av Den Hellige Ånd, og derved har de også skilt seg fra Gud. Når Gud skal vekke opp de døde i Kristus, og forvandle dem som lever i Kristus ved Den Hellige Ånd, er det den samme Ånd de ikke vil være lydig mot når den manet dem til å bli døpt i vann. Altså begravet med Kristus ved dåpen til døden, for at de kan oppstå med ham og leve et nytt liv.

De ulydige, de som visste mer en Gud og som ikke trodde på dem som forkynte nødvendigheten av Guds eget ord om omvendelse, dåp i vann og dåp i Den Hellige Ånd og ild, får heller aldri se Kristus. Men de døptefrelste skal møte ham i skyen og se ham som han er. Den dagen er meget, meget nær!

“SE HER ER VANN; HVA ER TIL HINDER FOR AT JEG BLIR DØPT? (Ap.gj 8, 36)

Til tross for den advarsel du får gjennom denne artikkel er du for stolt til å bøye ditt harde hjerte. Du er profesjonell i måten å unngå dette nærgående spørsmålet. Du glir unna som en ål, vel så er det du SELV som har ansvaret.

# DEN SOM TROR OG BLIR DØPT SKAL BLI FRELST #

http://www.basunensrost.com/side9.html


Kjenn din besøkelsestid.


Jeg tror det er særskilte besøkelsestider for den enkelte sjel. - Det er kanskje dem som ikke er enige med meg i dette; men jeg tror dog ikke at Gud skal straffe noe menneske før han har tilbudt det nåde.



Ved et møte hvor jeg hadde talt, kom en ung mann bort til meg og sa: «Kan du si at Gud er kjærlighet? Han som lot syndfloden gå over jorden og ødelegge menneskene, og lot ilden fortære Sodoma og Gomorra,» og slik nevnte han flere steder hvor Gud hadde straffet menneskene. Jeg var ganske ung den gang, og jeg begynte å spørre meg selv: «Har jeg tatt feil? Har jeg fremstilt Gud på en feil måte? »



Men så tok jeg sted for sted av de eksempler som denne mann hadde prøvd å påvise at Gud var hard og ubarmhjertig, og ved å lese gjennom disse fant jeg at det var ikke et eneste sted hvor Gud hadde straffet uten først å tilby nåde. Jeg glemmer aldri hvor lykkelig jeg ble og hvor jeg takket Gud for hans uendelige kjærlighet. Det er som Gud ikke kan tukte endog for den sorteste synd uten først å tilby nåde.



På deres vandring her på jorden vil det komme dager som dere vil forstå er den beleilige tid, deres besøkelsestid, deres dag. Det har kanskje vært eller vil komme dager hvor dere vil kjenne at Herren er dere såre nær. Guds ånd bringer Ordet så nær til deres hjerte at dere kjenner det er deres besøkelsestid. Venn! Når denne dag kommer til deg, vil jeg be deg - la det koste hva det vil - la den aldri gå deg forbi. Du kan aldri kjøpe den tid igjen; der finnes ikke tårer som kan kalle den tilbake.

«Men,» sier noen, «kan man ikke ha sin besøkelsestid uten at man vet om det eller kjenner det?»

Nei, jeg tror man skal vite med visshet når man er kallet av Herren. Gud vil kalle enhver sjel på en slik måte at han vet om det og må Si: «Dette er mitt kall; nå taler Herren til mitt hjerte.»



For en tid siden møtte jeg en kveld en mann på et møte. Da jeg talte med ham, sa han beveget: «Jeg kjenner at dette er min dag, og blir jeg ikke frelst nå, så blir jeg det aldri.» - Slik stod det for ham, og jeg har møtt hundreder som har sagt det samme. På denne måte tror jeg Gud kaller menneskene. Det vil stå så klart og alvorlig for sjelen: «Jeg må bli frelst nå, ellers blir det aldri.»



Jeg sier ikke at dette er din dag. Det kan ikke jeg si, og heller ingen annen; men du selv vil vite og kjenne når det er din besøkelsestid. Jeg har møtt mange som har sagt: «Engang var jeg kalt av Gud, engang var jeg nær Guds rike. Men det er lenge siden, og nå kjenner jeg aldri Guds dragelse på mitt hjerte.» Dette var på møter hvor de så at Gud bøyde andres hjerter og så dem motta frelsen og bli lykkelige; men selv stod de der fredløse - det var intet som rørte deres hjerter.

Albert Lunde


Kanalisering, ånder, demoner.



Kanalisering er en prosess der en person kaller fram en demon for å kommunisere med den. Dette kan foregå enten individuelt eller i en gruppe. Ånden taler gjennom munnen til vedkommende som har åpnet seg for den. Enkelte ganger taler den eller viser seg etter å ha blitt kontaktet ved en seanse ledet av et medium. Det å mane fram demoner, blir ofte kalt spiritisme. Sinnet er hovedsetet for kampen om menneskets sjel. Det er her Satans plan blir nedlagt i bevisstheten til dem som er med i New Age, og som er dumme nok til å invitere demoner inn i seg.


Hvem sier Demonene at de er?

Demonene hevder å være gode. Noen hevder å være Guds representanter. Noen av Demonene hevder å være «engler» sendt av Gud med guddommelige åpenbaringer. Noen sier at de er menneskeånder som har overlevd den fysiske død. Noen sier at de er avdøde slektninger eller venner.



Demoner er mestere i å etterligne de døde. «Vi vil snakke med dere om kjærlighet. Vi ønsker å blande oss med dere - vi ønsker å blande vår energi med deres, slik at vi kan berøre hverandre - slik at vi kan arbeide sammen» (Lazaris, en demon). Andre kan utgi seg for å være romvesner som besøker jorden ved hjelp av såkalte UFOer. Noen sier at de er guder fra gamle kulturer, naturånder, Gud, Jesus Kristus, Opphøyde mestere, Det høyere selv, Oversjelen, Det overbevisste sinn, Den Hellige Ånd, Gjenferd, ånden til dyr og planter, kjente historiske personer, religions-stiftere, vismenn fra gamle tider, ofte fra India, Tibet eller Egypt.



J.Z.Knight er et velkjent medium i USA. Når hun faller i dyp trance, snakker en grov mannsstemme som tilhører «Ramtha den opplyste», seg gjennom henne. Ramtha skal ha vært en åndelig og politisk leder som levet for 35 000 år siden. Han kom fra Lemuria og erobret Atlantis. Ramtha fremlegger en gnostisk lære som man kan kalle okkult almengods.



Det engelske mediet Rosemary Brown hevdet i 1970 at store avdøde komponister som Beethoven, Brahms, Chopin m.fl. dikterte nye verker gjennom henne ved hjelp av «styrt hånd». Kritikere har imidlertid påpekt at de nok var betydelig bedre komponister mens de levde! Den amerikanske psykologen Helen Schucman utgav i 1976 et stort kursmateriell på ialt 1188 sider som ble kalt «Et kurs i mirakler» (A.Course in Miracles, forkortet ACIM). Schucman mente at materialet var diktert av en indre stemme som kalte seg Kristus og brukte et bibelsk språk.



Boken er mye brukt i New Age. Bibelen advarer oss og befaler oss å «prøve åndene» (1.Joh.4,1) Hvis åndenes lære ikke stemmer overens med Guds ord, kan de ikke være fra Gud. Sier de seg å være fra Gud, lyver de. Margit Sandemo som skapte den populære «Sagen om isfolket» i 47 bind, sier at det ikke er hun selv som har skrevet bøkene. «Noen har stått bak ryggen min og pisket på meg. Hvis ikke, ville jeg aldri ha klart det», sier hun (Aftonbladet søndag, 3.12.1989).



Når hun skriver i trance, har hun en «hjelper» ved sin side. Det er ikke forbausende at det okkulte er selve grunntemaet i bøkerne hennes, spesielt gjelder det serien om «Heksemesteren». Sandemo forteller om alle de store opplevelsene hun har hatt under arbeidet av «sagen om isfolket». Hun forteller om møtet med «den falne svartengelen, enormt høy...vakker som en gud og glinsende svart». Forfatteren identifiserer skikkelsen som Lucifer og antyder at det var han som sto bak romanseriens fremvekst. I Norge er det solgt ca 4 millioner eksemplarer av hennes bøker.


Hva lærer Demonene?

Demonene gir opplysninger som lurer folk til å tro at de er i kontakt med mennesker som engang levde på jorden, men som nå er døde og lever lykkelig videre etter døden. De sier at de er her for å hjelpe oss. Demonene hevder at de gjennom døden har funnet svaret på livet og har fått vite at alle mennesker skal leve evig. De sier at de er her for å opplyse oss åndelig. Demonene sier at alle mennesker vil reinkarneres inntil de oppnår fullkommenhet.



Demonene taler med selvsikkerhet om Guds natur, livets hensikt og hva som skjer i døden. Demonene lærer at Gud er en upersonlig kraft, og at Jesus er en opphøyet merster. At det ikke eksisterer noen personlig Gud. Jesus er ikke Guds enbårne sønn, og Han er ikke den eneste Kristus. Jesus døde ikke for våre synder. Det finnes ikke noe slikt som synd og ondskap.



Det finnes ingen treenighet bestående av Fader, Sønn og Hellig Ånd. Bibelen er full av feil. Det finnes ingen himmel og ikke noe helvete. De lærer at menneskets sanne natur er fullkommen. Demonene lærer at frelse er å innse at man allerede er Gud. De lærer at det ikke er noen dom i tilknytning til døden. Døden er bare en overgang til åndeverden.



Det finnes bare to kilder til kraft som kan tale til mennesker, Guds kraft eller Satans kraft. Og fordi budskapene til disse åndene konsekvent fornekter at Gud og hans Sønn eksisterer, og rakker ned på Hans hellige ord, vet vi med sikkerhet at det er Djevelen disse menneskene kommuniserer med. Demoniske ånders oppdrag er: å føre krig mot Guds ord. Bibelen sier oss at åndenes egentlige motiv er å ta med seg så mange mennesker som mulig til helvete ved å hindre at de blir frelst (Joh 8,44 - 2.Kor.11, 3-4 - 2.Kor.11, 13-14).


Demonene lyver

Det er interessant å legge merke til at mange ekte okkultister -kanaliserere, sjamaner, spiritister, medier og guruer - selv forteller at åndene noen ganger har lurt dem. Disse okkultistene sier at åndene etterligner gode ånder, men egentlig bedrar, lyver for eller skader vertene sine. Okkultister har oppdaget at åndene uten problemer kan imitere nesten hvem som helst og hva som helst.





Satprem, en disipel av hinduguru og okkultist Sri Aurobindo, setter derfor disse ordene på det enhver okkultist vet: »Åndene kan ta alle de former de ønsker». Robert Monroe har foretatt mange såkalte astral-reiser, og de opprivende opplevelsene han kan fortelle om, er typiske. En av de mange gangene han har hatt ute-av-kroppen-opplevelser, ble han gang på gang hensynsløst overfalt av onde ånder.



Under kampens hete forvandlet to av dem seg på et øyeblikk til nøyaktige kopier av de to døtrene hans, og han kom i emosjonell ubalanse. Når okkultister selv forteller at åndene har lurt dem og at de med onde hensikter har tatt forskjellige skikkelser, sier det seg selv at en ikke bør stole på dem.



Et annet eksempel er det berømte mediet Emanuel Swedenborg. Han brukte hele sin liv sammen med ånder. Det finnes kanskje ingen i den vestlige verden som har bredere erfaring med åndeverdenen enn ham. Han sa om åndene at de er så slu og falske at det er nesten umulig å fastslå deres sanne natur. Som autoritet på det okkulte, advarte Swedenborg mennesker mot demoniske ånder, og påpekte at de er begavede skuespillere og rutinemessig imiterer de døde. Han fortsetter:



«Når ånder begynner å snakke med et menneske, bør vedkommende vokte seg for å tro på det de sier; for de kan si nesten hva som helst. De finner på ting, og de lyver ... De forteller så mange løgner og med så stor troverdighet at folk ville bli målløse... Hvis noen lytter og tror på dem, går de på med full kraft og lurer og bedrar på mange måter ... Derfor bør mennesker være på vakt og ikke tro dem».



Til tross for alle advarsler han ga andre, ble Swedenborg selv et offer for forførende ånder fordi han trodde at hans Gud hadde gitt ham tillatelse til å kontakte åndeverdenen. Swedenborg ignorerte Guds advarsel mot alle former for spiritistisk kontakt «Når du kommer til det land Herren din Gud gir deg, da skal du ikke ta etter disse folks vederstyggelige skikker. Det skal ikke finne hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, eller som gir seg av med spådommeskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde. For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren.»(5.Mos 18, 9-12).



Han tok ikke Guds advarsel alvorlig fordi han trodde at "gode" ånder hadde vist ham sannheten. Likevel har den "kirke" Swedenborg grunnla utfra de åpenbaringer "gode" ånder ga ham, hele tiden siden formidlet spiritistiske åpenbaringer som er blant de mest antibibelske og antikristne trykksaker som noen sinne er laget.



Kan vi da stole på ånder som taler gjennom kanaliserere? Hvis det finnes onde ånder, og okkultister sier at det er umulig for dem å skille mellom de gode og de onde, hvem er da trygg? Det trengs en eller annen form for objektiv standard for å kunne teste dem. Kanalisererne innrømmer at de ikke har noen slik standard. Følgelig er deres tillit til åndene blind. Hvis disse åndene er demoner, kan de altså skjule sine onde hensikter i årevis, og ingen vil vite det. Bibelen underviser om nøyaktig hva som skjer (2. Kor.11,14 - I. Tim 4,1). I mange tilfeller er åndenes egentlige mål å komme med falsk lære, og konsekvensene kommer først for dagen når det er for sent - eller går opp for folk som en fryktelig sannhet etter døden (Matt.24,24 - Gal. 1,6-8 - 1.Joh. 4,1 - Åp. 16,14)


Ødelagte menneskeliv

De menneskene som kommuniserer med demoner vet det ikke selv. Men de betrakter disse åndelige vesenene som sine hjelpere - som gode. Derfor blir disse demonene kalt ved ulike navn: «Lysets ånder, åndelige veiledere, indre veiledere, psykiske veiledere, åndelige rådgivere, indre barn». Folk flest vet ikke at det berømte mediet Arthur Ford ble avhengig av morfin og alkohol. Bishop Pike døde en tragisk død på grunn av sitt spiritistiske engasjement.



Mediet Jane Roberts ble bare 55 år. Andre er blitt narkomane. Mediet Edgar Cayce døde i en elendig forfatning, bare vel 30 kilo tung. Joseph Millards biografi om Cayce viser klart hvor mye hans okkulte engasjement egentlig kostet han: Spiritistiske angrep, mystiske branner, perioder da han mistet stemmen, uberegnelige personlighetesforvandlinger og emosjonelle lidelser, konstant «uhell», en stadig skyldfølelse fordi hans spiritistiske budskap ødla andre menneskers liv.



M. Lamar Keene tilbrakte 13 år sammen med profesjonelle medier som et berømt (men falskt) medium. I sin offentlige tilståelse: «The Psyshic Mafia», kommenterer han: «Alle de medier jeg har kjent eller visst om, har fått en tragisk endelikt. Søstrene Fox, som begynte det hele, endte opp som alkoholiserte vrak. William Slade, berømt for sitt triks med å skrive på skifer, døde som en gal på et sanatorium i Michigan.



Mediet Margery lå på sin dødsseng som en håpløs dranker. Hvor jeg enn vendt meg, så jeg det samme: Medier som døde en miserabel død etter et miserabelt liv...Jeg var så syk og lei av alt sammen - bedrageriet, narkotikaen, drikkingen, hele greia». Spiritist og guru Sri Chinmoy, åndelig rådgiver for FN, kommenterer: «Mange, mange mennesker som driver med svart magi og har kontakt med ånder, er blitt kvalt eller drept.



Jeg vet det fordi jeg har stått en del av tilfellene ganske nær». Professor Edmund Gruss nevner flere tilfeller av mord som er begått etter råd fra åndene. Ett tilfelle var en 15 år gammel pike som drepte sin far. I et annet tilfelle ble en 77 år gammel mann bokstavelig talt tvunget til å drepe sin hustru i selvforsvar, fordi hun trodde på åndens løgner om at han var utro. Det finnes mange slike saker.



Forfatteren John Weldon har selv snakket med en massemorder som mente det var hans «religiøse oppdrag» å dra land og strand rundt for å drepe mennesker hans veilederånd fortalte at »fortjente å dø». (Åndene sørget alltid for at han fant måter å skjule likene på, slik at de ikke ble oppdaget.) Dr. Kurt Koch har i 45 år hjulpet mennesker som er okkult undertrykket, og kan fortelle utfra sin egen praksis at «en lang rekke tilfeller av selvmord, dødelige ulykker, slag og galskap er å se blant dem som driver med okkulte aktiviteter». Videre sier han at «enhver som har kunnet observere virkningene av spiritisme gjennom 45 år, kan ikke annet enn å advare mennesker med all den styrke han har til rådighet».


En advarsel mot Spiritisme



av Gunnar Lund Juli 2001



Fra bøkene:

Håndboken om religioner og kulter

av John Ankerberg og John Weldon,

utgitt på Hermon Forlag i 1994.

New Age bevegelsens hemmeligheter,

Texe Marres, utgitt på Hermon Forlag i 1991.
 

Zanas Historie


Han møter en engel på bussen på vei hjem etter å sluppet ut fra fengsel

I 1980 ble jeg arrester av Iranske politimenn uten grunn.
De trodde jeg hadde forbindelse med det Kurdiske politiske partiet som var i opposisjon til den Islamske Repblikk.
Noe jeg aldri har hatt. Det gikk flere måneder uten at min familie fikk vite hvor jeg var.
Til sist ble jeg ført fram for retten. Dommeren stillte meg tre spørsmål :
Hva heter du? - Jeg svarte Zana.
Hvilken etnisk opprinnelse har du? - Jeg er Kurder.
Hvilken tro har du? - Jeg er Sunni Muslim.
Jeg ble ført ut av rettsalen og tilbake til sella, hvor jeg ble misshandlett hele natten.
Dagen etter ble jeg satt på en buss som kjørte til Mahabad, min hjemby i Kurdistan.

Jeg ble sittende ved siden av en mann på bussen. Han åpnet veska si og tok frem en matpakke.
Jeg var veldig sulten, jeg hadde ikke spist regelmessig på nesten seks måneder.
Jeg greide ikke å holde øynene bort fra mannens matpakke, den luktet så godt.
Han spurte om jeg ville ha en skive. Uten og nøle, slik det er vanlig i Iran, ba jeg om en skive.
Istede ga han meg to av de tre brødskivene han hadde.

Jeg spurte hva han het og han svarte Yacub.
Et slikt navn hadde jeg ikke hørt før. Så jeg spurte hvilket navn det var?
" Hebraisk, svarte mannen".
"Ahh, så du er en jøde?" spurte jeg.
"Nei, jeg er en kristen", svarte han.
Jeg hadde hørt mye negativt om de kristne, så jeg ville ikke starte en diskusjon om kristendom.
Men det var noe som fikk meg til og lure på hvorfor han var en kristen?
Så jeg spurte om han trodde at Jesus var Guds Sønn.
Ja svarte mannen.
Men hvordan kan Gud ha en kone? Hvordan kan Gud ha sex?
Han forklarte at Gud hadde ikke sex med Maria, det er en stor synd.
Men Jesus ble født av en jomfru og at Gud gjorde Maria gravid ved Den Hellige Ånd.
Og vi sier aldri at Gud har en kone, vi tror at Gud er hellig.

Jeg ville ikke snakke mer om dette og forsøkte å finne at annet samtaleemne.
Hvorfor er du på vei til Kurdistan.
Han svarte at en venn trengte hjelp til noe.
Jeg spurte hva vennen het, han svarte Zana.
Det var mitt navn, men jeg tenkte det måtte være en annen.
Han åpnet vesken sin og ga meg en Bibel. Han la den i min veske.
Han visste at om noen fikk se denne boken kunne det koste ham livet.
Jeg spurte hva det var. Han sa at det vil jeg finne ut senere.

Vi kom frem til Mahabad og jeg gikk av bussen før han.
Jeg sto utenfor og ventet på at Yacub (Jacob) skulle komme ut,
til slutt var bussen tom, og han var fortsatt ikke kommet ut.
Jeg spurte sjåføren hvor det ble av mannen som satt ved siden av meg?
Til min store forbauselse svarte sjåføren : Det satt ingen ved siden av deg.
Holdt jeg på og bli gal? Drømte jeg.
Men jeg kjente enda smaken av brødskiven jeg fikk av han.
Jeg hadde fortsatt boken i vesken min.
Hvem var Yacub? Hvorfor dro han ikke hjem til sin venn?
Da kom jeg til og tenke på at jeg heter Zana og innså at det var meg han mente på.

Da jeg kom hjem, fant jeg min mor sittende og gråte.
Hun ble både overrasket og glad for og se meg.
Jeg spurte hva som hadde skjedd mens jeg var borte.
Jeg fikk vite at soldater var på jakt etter meg og at hun var blitt voldtatt av en Jaush (Kurdisk for "bedrager").
Det var som om jeg ble slått med en slegge. Jeg gikk til mitt rom og gråt som et barn.
Jeg kunne ikke fatte at dette hadde skjedd.
Om kvelden spurte jeg etter min eldre bror Hasan, da begynte alle og gråte.
De fortalte at han var blitt hengt. Jeg greide ikke å spise mer og gikk tilbake til mitt rom.
Jeg var knust av sorg, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre så jeg tok bibelen ut av veska og begynte og lese.
Først leste jeg det første kapitlet i 1 Mosebok,
så leste jeg innholdsfortegnelsen. Så begynte jeg og lese Matteus.
Jeg ble overrasket. Jeg hadde aldri lest noe liknende.
Jeg leste til kapittel ti og så gikk jeg til sengs.
Jeg kunne høre min mor og søster gråte.
Naboene kom for og trøste dem.
Den neste dagen dro jeg for og beske min brors grav.

Etter en stund kom Yacub til meg i en drøm, han fortalte at jeg måtte forlate landet.
Jeg forsto at noe var på gang, så jeg dro til en venn og gjemte meg der.
Jeg ville ikke forlate mitt hjemland, som jeg elsket.
En stund senere, snek jeg meg tilbake til mitt hus om natten og fikk vite at sodatene hadde vært der på jakt etter meg.
Denne gangen voldtok de min søster.
Min bror, som de hadde henrettet var tilknyttet det Kurdiske politiske parti.
Men min søste og jeg hadde ikke gjort noe galt. Er det dette de kaller en Islamsk republikk?
Jeg tenkte på selvmord, men ville ikke etterlate min familie og venner.
Jeg visste at Yacub ville si meg noe. Men hva?
Hjelp meg Yacub; hva skal jeg gjøre?
Jeg pakket ned det jeg greide å bære med meg, jeg bestemte meg for og forlate landet.

Jeg tok med meg Bibelen og dro opp i fjellene og krysset grensen til Iraq.
Jeg stoppet for og hvile i ødemarken. Jeg leste i min Bibel.
Da jeg kom til Matteus 11:28
Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!
Jeg fikk sjokk, kunne denne boken lese mine tanker.
Den hadde det mitt hjerte lengtet etter.
Jeg hadde funnet det jeg letet etter.
Jeg fant det som møtte mine personlige behov.
Der og da, midt på natten, ga jeg mitt hjerte til Jesus Kristus.
Det var ufattelig den forandring som fant ste inne i meg.
Jeg følte en fred som ikke kan forklares med ord. Jeg var befridd.
Jeg følte alt som tynget meg bare falt av.
Plutselig forsto jeg Gud og hvordan han var.
Det var bra at jeg ikke begikk selvmord. Herren hadde en plan for meg.
Jeg visste plutselig hvem Yacub var - en engel.
Jeg hadde vanskelig for og tro det. Men en engel var det beste alternativet.

Jeg tilga alle som hadde gjort meg vondt.
Istede for og forbanne, ba jeg om at de som misshandlet meg måtte finne frelse.
Jeg er takknemmelig for og oppleve dette.
Min bønn er at Gud vil vise deg sannheten.
Jeg vil gjerne hjelpe deg med og finne sannheten.
Du kan nå meg på denne adressen : 
Masihim@yahoo.com


søndag 5. juni 2011

Ikke av denne verden.


Det er to årsaker til at verden forakter de kristne. den ene årsaken er : all strid, uenighet og verdslighet som har grepet de kristne, for aldri har vel de kristne vært mer grepet og besatt av verdslighet, kiv, strid og uenighet enn de er idag.



Den andre årsaken til hån, forakt og spott er Den Hellige Ånd som lager et klart skille mellom verden og de kristne, nemlig ved den forkynnelsen som er skarpere enn noget tveegget sverd, så det dømmer hjertets tanker og råd.



Det var dette som særpreget menigheten på apostlenes tid. De som ikke aktet sitt liv noe verdt, var veivisere, banebrytere og eksempler på det Jesus sa :



" I ER I VERDEN, MEN I HØRER IKKE DENNE VERDEN TIL."



De visste hva som ville møte dem i den forfølgelsen som raste overalt hvor troens budskap ble forkynt. De avslørte demonene, hvem de var og hvor de kom fra. Fylt av den Hellige Ånds kraft og visdom.



Aage Samuelsen

Levende kristendom - død religion

Pinsefest på ny !


Los Angeles er nå besøkt av en vekkelse som minner om den som omtales i Ap.gj.2. Jeg gir så en skildring av den merkverdige utgytelse av Den Hellige Ånd på møtene, med de medfølgende tegn. Allerede da var det 13 000 sjeler som hadde mottatt åndsdåpen og talte i tunger som på pinsefestens dag.



Den Hellige Ånd sang også gjennom dem. Denne skildring ga uten tvil mange av leserne i Norge et mektig støt, da de leste den i Byposten. Men den beredte veien for det som fulgte etter. I nr.22 forteller jeg om min egen opplevelse under tittelen : " dsa jeg fikk min pinsedåp" Jeg trodde nemlig at jeg nå hadde fått den fulle åndsdåp.



Jeg hadde våget å tro på en full renselse den siste dag i september ( søndag ) kl. 5.30, og akkurat åtte dager etter på samme sted og samme klokkeslett fikk jeg en mektig opplevelse av Åndens kraft som jeg trodde var selve åndsdåpen. Men det ble klart for meg siden at hva jeg enn opplevde den gang av åndelig velsignelse, så kunne en først kalle det åndsdåp når en fikk det på samme måte som de første kristne, det som Jesus selv kalte åndsdåpen ( Ap.gj.1,5) .



Den velsignelse dispilene fikk når Jesus åndet på dem og sa : " Motta Den Hellige Ånd ! " - ble ikke av Ham regnet som åndsdåp. Det var sikkert en forsmak på den, men ikke selve ånddåpen. Den ble alltid ledsaget av tungetale, profeti og lovprisning. Av de fem tilfellei Apostlenes gjerninger hvor åndsdåpen omtales, nevnes tungetale alltid i forbindelse med den, unntagen i Samaria, men det er ingen grunn til å mene at Ånden fornekter sin vanlige praksis der. ( Sml. Ap.gj. 8,14-19 )



Heller ikke når det gjelder Paulus. ( Sml. Ap.gj. 9,17; 1. Kor. 14, 18 )



Det han omtaler i 1.kor 11 og 14 gjaldt de spesielle nådegaver som vedvarer og for hvis bruk bestemte regler ble oppstilt. For DEN tungetale som forekomemr i forbindelse med åndsdåpen finner vi ingen bestemmelse om bruk. Det at apostlene senere på ny ble fylt av Ånden, ble heller ikke betegnet som åndsdåp. Det var en innledende åndsdåp, derpå kravene som tiden medførte gjøre nye påfyllinger nødvendig. ( Ap.gj. 4,31; 1.Tim 4, 14)



T.B.Barrat !


torsdag 2. juni 2011

Mitt vitnesbyrd

Mitt vitnesbyrd

I min lengsel etter kjærlighet i denne verden dro jeg ut på en reise som dro meg lenger og lenger ut i det ytterste mørke.

Jeg gikk i en menighet til jeg ble konfirmert. Ingen av foreldrene mine gikk der, jeg var med i kor med på junior, samlinger, turer, men jeg hadde likevel en tomhet inni meg, jeg lengtet etter kjærlighet.....Jeg følte aldri jeg passa inn noen plass....følte aldri jeg ble en av "gjengen" jeg ville ikke gå der mer....ville finne på noe annet...så min far ringte pastoren og ba de ta litt ekstra vare på meg pga hvordan jeg følte det....men det ble ingen forandring, så jeg fant ut jeg ville heller ut på byen og begynne å drikke og leve livet, finne ordentlige venner der.....

Det begynte så bra, jeg fikk masse venner og masse gutter og følte meg godtatt, populær og hadde det veldig gøy ! Ja for gøy var det, vi har hatt det sååå mye morro, mange gode minner . Men........jeg forsvant mer og mer ut i mørke, onde krefter fikk mer og mer makt over meg, jeg begynte miste styringen, jeg hadde ikke lenger kontroll på hvor mye jeg drakk og det ble mye piller og annet og jeg surret mer mer og mer ut i syndens mørke.

En tomhet begynte inni meg, jeg følte meg utenfor.....følte ingen likte meg, venner var ikke alltid venner.....mye svik, baktalelser, løgner, falskhet.....og jeg var det garantert mot de andre jeg å....

Jeg søkte mer og mer trøst i alkoholen, piller....amfetamin.....Skled lenger og lenger bort ....fikk angst og frykt, deppresjoner.....tomhet, følte alt var mørkt.....Søkte å finne trøst hos mennesker, men ingen så ut til å bry seg, ingen spurte hvordan jeg hadde det.... INGEN brydde seg, ikke engang på sykehuset når jeg prøvde kutte pulsåra....Eneste legen sa: hmmm...har hun klart treffe hovedpulsåra tro....nei det gikk bra .....Så ble jeg sendt ut, full og surrete i hodet....reiste hjem til meg selv....

Mamma var syk, hadde MS....hun var mye borte og mye på sykehuset...en dag jeg kom hjem fra skolen var hun borte, jeg trodde hun var død....jeg ringte rundt og kom i kontakt med sykehuset. joda der var hun, lå på intensiven hun, ingen hadde sagt noe til meg. jeg reiste opp og fikk beskjed : Det er ingenting vi kan si annet enn at vi bare får se imorra om hun overlever. Så sendte de meg ut...ingen pratet med meg....jeg svimla ut i korridoren...reiste hjem.....

Mamma hadde mye medisiner i skapet hjemme.....begynte ta noen få piller så litt fler så enda mer....begynte blande med alkohol....Ble kjørt til sykehuset, fikk beskjed: pass på hun må IKKE sovne da kan hun dø .....

Mamma ble dårligere, hun satt i halsen jeg måtte slå henne i ryggen så hun kunne få pusten igjen, hun ble blå på leppene ....jeg slo henne ut av rullestolen, der lå hun på gulvet med blå lepper og jeg var så redd klarte ingenting....men så fikk hun pusten igjen....Det gikk bra denne gangen også....jeg gikk konstant redd......Ingen pratet med meg.....jeg satt alltid så på alle folkene som kom for å hjelpe henne....ingen pratet med meg.......

Alt ble mørkere og mørkere.....Jeg var på fest, drakk ren 60% brennevin rett ned...pøste på..litt piller.....orket ikke mer smerter.....våkna opp med slange i halsen og brakk meg og brakk meg....ingen på sykehuset tok en prat med meg....

Mamma flytta på sykehjem....hun kunne nesten ikke prate, helt lam... Livet var hardt...jeg ba for mamma hver dag i 17 år om at hun skulle bli frisk, når hun var død ba jeg for henne om at hun måtte våkne.

Jeg drakk og drakk enda mer....inn til pumping igjen.....søke trøst i gutter og piller.....Ingen hjalp...ingen spurte hvordan jeg hadde det.....

Jeg var på byen, på et utested....jeg hadde inntatt endel piller, ante ikke hva det var. Jeg følte meg edru men begynte spytte på gulvet. Personen som var med meg syns det var litt merkelig å begynne å gjøre, og tok meg med ut på utsiden. Jeg husker ikke mer.....Våkner opp på sykehuset....Sitter en mann ved sengekanten. Jeg skjønner ikke hvor jeg er , er jeg død....hvor er jeg.....han svarer meg ikke, jeg husker ikke noen ting, hva gjør jeg her hva har jeg gjort.......! Ei sur sykepleierske kommer inn og lurer på om jeg vil ha saft.....hun går like sur ut igjen...ingen prater med meg.....jeg skriver meg ut på eget ansvar.....De hadde vært 5 stk som måtte holde meg fast i sengen...hadde jeg kommet 15 minutter senere til sykehuset hadde jeg vært død sa de. mamma lå på avdelingen under meg og ante ikke at jeg var der......

Så blir jeg frelst ! jeg døper meg og går i menighet. Men jeg klarte ikke slutte feste med en gang....Var på et utested i byen....der tar folk HELT av. DA begynte jammen meg folket å bry seg....-de stod i KØ for å snakke med meg, var SÅÅÅ bekymra for meg at jeg skulle bli hjernevaska.....Jeg kom til å bli helt gal sa de.....og barnevernet kom til å ta fra meg guttungen.... Mange lo av meg også fordi jeg var blitt kristen, men mest var de oppriktig bekymra for meg sa de.....Jeg lurer litt på....hvorfor var de ikke bekymra når jeg hadde det vondt ? var noen som brydde seg noen ganske få det var det.....men jeg fikk ingen hjelp.....

Jeg kjente inni meg at djevelen holdt på å ødelegge sjelen min....hver kveld jeg skulle legge meg for å sove var jeg redd for å dø, for jeg visste at jeg ikke hadde valgt Jesus, jeg visste inni meg at om jeg døde så gikk jeg rett i fortaplsen. Ingen mennesker påvirket meg, for jeg hadde ingen kristne venner , gikk heller ikke i noen menighet. Alt rundt meg var mørke.....Jeg følte Gud ikke var der.....Han ville ikke høre meg....

Jeg ble lam i kroppen pga onde krefter som bandt meg og jeg sovna og følte sjelen min datt nedover og nedover og nedover hver kveld jeg skulle sove. Det var så skummelt og ekkelt at ingen mennesker kan forstå med ord hva jeg gikk igjennom, uten at de har opplevd det selv. Jeg datt ikke bare litt men datt langt ned, nedover og nedover så det kom et ekkelt sug i magen.

Jeg var i en slags våken/sove tilstand, jeg var redd og alt var bare tomt og mørkt inni meg. Jeg følte jeg var i et tomt rom, hvor alt var mørkt, sjelen min var mørk....Jeg ble lammet, klarte ikke snakke eller rope, selv om jeg prøvde å rope på hjelp til min samboer som lå ved siden av meg.....

Jeg gikk lenge å kjente på at jeg følte jeg måtte komme over på den "sikre" siden, jeg visste at jeg måtte bli frelst, jeg visste at jeg måtte ta et valg , for jeg ville ikke til helvete. Ikke fordi andre sa det, men jeg kjente inni meg at dit ville jeg ikke.....for jeg visste at jeg ville havne der om jeg ikke ble frelst og fikk tilgivelse for mine synder.

Ingen hadde skremt meg med helvete.....men jeg så hvordan helvete var på denne jorda, jeg lette etter kjærligheten hos mennesker men fant den ikke.......ingen kunne hjelpe meg.....

En kveld lå jeg der i senga, da bestemte jeg meg og jeg så for meg Jesu hand som strakk seg ned mot meg, så da løfter jeg min hand opp i lufta , mot Jesus hand og så sier jeg :

Jesus ! Jeg VELGER deg !

Da tok jeg imot Jesus som min frelser og livet har gått i bølgedaler siden, men det indre livet, gleden og freden og kjærlighet blir bare sterkere og sterkere for hver dag og den har holdt igjennom alt !

Den har holdt igjennom håpløshet, sorg, dødsskyggens dal, ensomhet, frykt, angst og deppresjoner.

Jesus lever, jeg har fått erfare og kjenne kraften fra det høye og har ikke angret EN dag
på at jeg ble frelst

Så begynte min vandring som en kristen og jeg har fått mye erfaringer opp igjennom, både negative og positive. Men idag står jeg sterkere enn noen gang, ikke fordi jeg er sterk for jeg er verdens svakeste menneske full av feil og mangler, men Jesus er livet mitt og han har tilgitt meg alle mine synder og gitt meg ekte kjærlighet !!!

Det er ubeskrivelig deilig å kjenne og vite at HAN faktisk har tilgitt meg alt det dumme og gale jeg har gjort. Jeg er så takknemmelig og glad at jeg med glede tåler hån og spott for Hans Navns skyld. Mange ser på meg som en snåling, men jeg vet også at mange har respekt for det jeg har opplevd og at mange er glad for sånn jeg har det nå.

Må bare folket se hva som er ekte og hva som er falskt, og få kjenne og oppleve kraften og den evige kjærligheten som kommer fra verdens frelser Jesus Kristus, Guds Sønn kommet i kjød for å FRELSE hele verden. Det er for alle som vil og vil du ikke står du ene og alene for ditt valg. Ingen kan tvinge noen, det er et valg et hvert menneske må ta for evigheten, det gjelder din sjel ingen annens.



Ole Hallesby` radiotale fra 1953 som Norge ikke tålte


Den 25. Januar 1953 holdt Ole Hallesby en radiopreken som rystet Norge. Han oppfordret mennesker til å omvende seg, og sa at den som står nåden imot går fortapt. Resultatet ble et veldig bråk, et bevis på at den liberale teologien ikke var død.

I avisene ble han hånet og utskjelt. Men for Ole Hallesby var talerstolen en krigsskueplass. Når han forkynte var han på slagmarken for å redde mennesker fra fortapelsen. Derfor kunne han være lynende skarp, tuktende streng og stivt ubøyelig.

En av Norges mest kjente åndelige skikkelser er teologi-professoren Ole Hallesby. Han var leder for Indremisjonsselskapet og en kjent forfatter samtidig som han også var en stor folketaler og vekkelsespredikant som fikk være et redskap til at mange mennesker ble frelst. I en alvorlig tid av liberalteologi fikk Hallesby løfte frem Bibelens autoritet.

Ole Hallesby var en høvding i Guds rike. Han ble født i 1879. Han vokste opp på farsgården i Aremark i Østfold. Rundt julen 1902 ble han frelst. 11904 var Ole og faren redskaper for en stor vekkelse i hjembygden. Han har utgitt i alt 69 bøker. De er oversatt til 29 forskjellige språk. Hans mest kjente bok "Fra bønnens verden" er i USA utgitt i mer enn førti opplag. I 43 år var han lærer ved Menighetsfakultetet. Han kunne besvare opptil to tusen brev i året.

32 år gammel giftet han seg med lærerinnen Mia Riddervold. I de årene som han reiste som predikant holdt han aldri mindre enn 300 møter i året. Under okkupasjonstiden fra 1940 - 1945 ble Hallesby en av lederne for den kirkelige motstanden. Han møtte blant annet personlig opp på Victoria Terrasse for å protestere mot jødeforfølgelsene. Da tyskerne truet han og la en revolver på bordet, så la han frem Bibelen sin. Hallesby gikk hjem til Herren den 22. november 1961, 82 år gammel.
Gunnar Lund


Radiotalen som Norge ikke tålte...
Og det skjedde mens de vandret på veien da sa en til ham: "Jeg vil følge deg hvorhen du går" Og Jesus sa til ham: "Revene har huler og himmelens fugler reder, men menneskesønnen har ikke det han kan helle sin hode til" Han sa til en annen: "Følg meg", men han sa: Herre gi meg først lov til å gå bort å begrave min far. Men Han sa til ham: "La de døde begrave sine døde, men gå du avsted å forkynn Guds rike". Også en annen sa: "Jeg vil følge Deg, Herre. Men gi meg først lov til å si farvel til dem der hjemme". Men Jesus sa til ham: "Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike". (Luk 9, 57-62). Det er ikke meget vi hører om disse tre.

Vi får ikke engang høre deres navn. Heller ikke hvordan det gikk med dem. Men vi skal treffe dem igjen en gang for Den Hvite Trone. Og enten de ble frelst eller gikk fortapt, så skal vi få se at det viktigste blad i deres livs historie ble skrevet den dag. For da møtte de Jesus. "Mens de gikk på veien", står det. Et uforglemmelig stykke vei. Og en uforglemmelig vandring i samtale med Jesus. Mange ønsket at de hadde levd den gang. For de mener at da hadde det vært lettere å bli en kristen. Det ønsket tror jeg ikke er vel betenkt. Det var sikkert vanskeligere å gi seg i Jesu følge den gang enn det er i dag.

Og det er ingen vanskelighet å treffe Jesus nå. Han kommer mens vi går på veien å begynner å tale med oss. Vi bad han ikke om noen samtale, men Han kom likevel. Jeg er glad ved å tenke på at det ikke finnes en av mine tilhørere som ikke Jesus har hatt i tale. Hvordan kan jeg vite det? Det vet jeg fra Bibelen. Der ser jeg hvor stor og god Gud er. Han har påtatt seg å sørge for at ikke en av oss kommer i den evige fortapelse uten at Han har talt ut med oss.

Og det så tydelig at vi vet hvem som taler med oss og hva Han vil. Min kjære uomvendte tilhører. Du har opplevd meget mere med Gud enn du har fortalt til noe menneske. Du har opplevd merkelige stunder kanskje midt i din daglige mas og jag, hellige stunder. Du hadde ikke ønsket dem, men du kunne ikke hindre dem. Det var Gud som rørte ved din tankeløse og lensindige sjel. Og da var det som skjell falt fra dine øyne. Du så hele ditt liv i en helt ny belysning. Det var nederlag og svikt hele veien. Og du kjente det som om grunnen sank under dine føtter og det kom over deg en brennende lengsel. Etter hva? Jeg vet det. Du lengtet ganske enkelt etter Gud, etter å legge ditt tette hode og din syke hjerte inn til Gud. Han som har skapt deg, og forløst deg og kaldt deg og fulgt deg.

Da så du det så tindrende klart, så ikke noe menneske behøvde å si deg det: Jeg får det aldri godt, før jeg får det godt med Gud. Men da så du en ting tillike så tindrende klart: Jeg får det aldri godt med Gud før jeg får gjort opp med Gud. De tre vi leste om i teksten, det er flere trekk i fortellingen som viser at de var godhjertede og snille, men tilbøyelige til å vike unna. De hadde gode forsetter og planer, men valget var de redde for, særlig å velge straks. Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på golvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete.

Du vet at du ikke kan og ikke vil dø slik som du er nå. Du må bli omvendt innen du dør, men du vil ikke omvende deg nå. Vet du at også Satan preker omvendelse? Ja, han preker ofte med tekst fra Bibelen. Da han fristet Jesus i ørkenen, begynte han med å si: Det står skrevet. Og så siterte han et helt vers fra Det gamle testamentet. Når han preker omvendelse, sier han: Det står skrevet at du må omvende deg, ellers kommer du i helvete. Men - sier han - det haster jo ikke slik som predikantene alltid forteller. Dette er sikkert Satans fineste list.

Han får menneskene til å tro at de vil omvende seg - siden. Det gir dem mot til å leve uomvendt. Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig å sove om kvelden. Du som ikke vet om du våkner i din seng om morgenen eller i helvete? Jo, ganske liketil: Fordi du vil omvende deg siden. Kunne du spørre dem som nå er i den evige fortapelse om de ikke hadde villet omvende, tenker jeg de fleste ville svare: Jo, det vil vi. Men hvorfor gikk dere da fortapt? Vi ville aldri omvende oss nå, men siden. Hør nå hvordan Jesus preker omvendelse.

Det er det denne tekst sier tydeligere enn de fleste andre. Jesus sa til dem begge: - Følg meg. Og begge svarte ja. Men begge to føyer til: - la meg først - altså siden. Nei, sa Jesus, ikke siden, men nå. Synes du at Jesus var hard mot disse? Den ene ba om å få si farvel til dem hjemme, og den andre ba om å få gå hjem å begrave sin far. Ja, du kan godt si at Jesus var hard. Kjærligheten er hard, når den ser at den elskede er i dødsfare uten selv å ane det. Jesus så at for disse to gjaldt det nå eller aldri. Og da forlangte Han en avgjørelse på flekken.

I kveld står jeg her i Kristi sted. Du synes det er dristig tale. Ja, jeg ville aldri våge å si det hvis det ikke sto i Bibelen: Vi er sendebud i Kristi sted. Og nå skulle jeg be deg i Kristi sted omvend deg nå der hvor du sitter. Ja, sier du, Men det kan vel ikke gå så fort og så lettvint? Til det vil jeg svare med et bilde. Sett at du ble alvorlig syk i natt. Du fikk fatt i lege. Han sa at det var akutt blindtarm og at du måtte opereres øyeblikkelig. Nei, sa du, jeg vil ikke opereres. Da dør du sa legen. For sprekker den blindtarmen, så forgifter du bukhinnen, og så dør du.

Javel så ville du opereres. Da du så kom på sykehuset, hva tror du så overlegen spurte deg om? Om du forstod deg på blindtarm? Ikke et ord. Om du forsto deg på operasjon? Ikke et ord. Han ville vite bare en eneste ting: Om du ville bli operert eller ikke. Og ville du opereres. så var det han som skulle operere. Jeg skal si deg hvor mye du har med denne operasjonen å gjøre: Du ligger på operasjonsbordet som et levende lik. Man bedøver deg så grundig at du ikke vet eller føler noen ting. Og for å være helt sikker på at du ikke skal gripe inn i operasjonen, binder han hendene og føttene på deg. Det er han som opererer, du blir operert. Her ser jeg som i et lynglimt hvordan det går til å bli frelst. Det er Jesus, sjelens lege som frelser deg. Han behøver ingen hjelp av deg.

Men du må avgjøre om du vil, om du vil bli operert. Vet du at det er noe Gud ikke kan gjøre for deg? Han kunne bli menneske for din skyld, Han kunne lide for deg, og Han kunne dø for deg, men Han kan ikke velge for deg. Det må du gjøre selv. Men merk: Det er ikke ditt valg som omvender deg, like så lite som det på sykehuset er ditt valg som opererer deg. Det er overlegen som opererer, men han må ha ditt ja. Det er Frelseren som frelser deg.

Fra det øyeblikk du legger deg i den store leges hender er du allerede frelst. For å bli frelst behøver du nemlig bare å være en synder som ingen synd vil skjule, men gå til Jesus med all din skyld og skam. Idet øyeblikk du gir Ham ditt ja, gjør Han underet med deg. Da gir han deg del i sin fullbrakte frelse. Han breder syndenes forlatelse utover deg og hele din fortid. Så gir Han deg det du sa såre lengter etter, Han gir deg fred. Fred med Gud og fred med din samvittighet, fred i livet og fred i døden. Og så gir Han deg et nytt sinn som vil angre og bekjenne alt det du vet er synd og som vil kjempe mot alle dine kjære skjødesynder.

Her er et særlig ord til deg som sitter med en spesiell blodrød synd du engang begikk, og som synes å stenge enhver vei til Gud for deg. Hør Guds eget ord: "Jesu Kristi Guds sønns blod renser fra all synd". Min viljesvekkede og ubesluttsomme tilhører. Nå har du tenkt og grublet og lengtet lenge nok etter Gud. Nå må du handle. Gi deg nå Gud i vold og ta oppgjøret med Ham i dag. Og ta så i morgen oppgjøret med dine venner. Si dem at dine synder er blitt deg så uutholdelig at du ikke kan leve uten Guds uforskylldte nåde.


Gunnar Lund
04.10. 1994


Menighetens solide fundament

Ettersom tiden har gått, har jeg stanset og grunnet på hvorfor det er så stor uenighet mellom alle kirker, menigheter og sekter, og hvorfor det er en slik åpen strid mellom disse. Det er forsvinnende få av alle disse menighetene som forkynner det levende budskap, slik som det var i den første tids menighet. Jeg har ofte blitt beskyldt for å anklage alle andre, men det har aldri vært min hensikt. Fra den dagen jeg ble frelst og inntil idag, har jeg med min forkynnelse lagt an på en konfrontasjon mellom mennesket og Guds ord, slik at vi alle må se oss selv i lys av den forkynnelsen som er i full overensstemmelse med både Det gamle og Det nye testamentet.

Det er Guds ord som skal dømme oss på den ytterste dag.

Overalt er det jo et ønske om å få oppleve gamle tiders vekkelse, men dette betinger at vi går inn på gamle tiders forkynnelse - nemlig troens forkynnelse.

Paulus sier i 1. Kor. 2,4-5: " Og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med  Ånds og krafts bevis, forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.

Hvis vi ikke regner med at vi har en åndehær som har til hensikt å ødelegge alle bevis på at kristus lever å kjempe imot, har vi alle våre taler og møter ingen hensikt. Når paulus sier i 1.Kor. 2.1: 2 Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom og forkynte eder Guds vitnesbyrd", avslører det ganske godt at evangeliet aldri kan forenes med den menneskelige visdom eller taleferdighet.

" Guds dårskap  er større enn menneskers visdom. " Det er helt umulig for menenskenes innsnevrede visdom å forstå eller forklare Gud. Vi skal legge merke til at både i det gamle og Det nye testamentet var profeter og aposteler fullstendig avhegning av Guds Ånd. Det var det som fikk dem til å tale, direkte fra Gud, med disse ord:

" Så sier Herren"

De talte drevet av Den Hellige Ånd og resultatene uteble aldri.

Aage Samuelsen
Levende kristendom - død religion



onsdag 1. juni 2011

Jesus har satt meg fri !

Magne Jørgensen, Sandefjord

Hele mitt liv har jeg vandret i synd. Livet hadde ingen mening for jeg var både alkoholiker og homofil. Jeg drev også en periode med narkotika og har hatt utallige opphold på alkoholklinikkens 6.avd., og på Hov i land, men ingenting hjalp . Jeg var ikke ute av den såkalte behandlingen før det var fullt kjør igjen. Jeg har vært uteligger i mange år, og fikk til slutt tak i en leilighet, men alt var så tomt. Etter ni år solgte jeg leiligheten for å få penger til fyll. I den tiden fikk jeg, så lenge pengene varte, mange kamerater.

Om natten lå jeg i en sovepose i frognerparken i Oslo, og garderte meg hver kveld med en øl for natten, for jeg var redd for å bli edru. Så en søndag dro jeg og en kamerat til turnhallen på møtet, men jeg kom til meg selv i Larvik. Da hadde jeg fått bli med broder Ottar Røyrbotten hjem og var glad for det, men det var fælt å våkne fyllesyk.

Jeg fikk en forferdelig angst som jeg var plaget med i mange år, og lå rett ut et par dager. Fremdeles var jeg så dårlig at jeg nesten ikke fikk i meg mat, og bena ville nesten ikke holde meg. Men så dro vi en tur til Sandefjord, og der fikk jeg en stor opplevelse. Jeg tok mot til meg og ba til Jesus at han måtte fri meg fra alkoholen, og idet jeg satt i bønn kjente jeg Herren var tilstede. Fyllesyken og angsten forsvant fra meg. Hallelluja, AMEN.

Et par dager etterpå var jeg på et møte på Herre ved Porsgrunn. der fikk jeg oppleve store ting, broder Aage ba for meg, og den homofile demonen som hadde herjet med meg forsvant sammen med alkoholdjevelen. Ja, jeg ble herlig løst fra satans lenker, og fikk oppleve en herlig frelse. Noen dager senere ble jeg både døpt og Åndsdøpt.

Ja, det har skjedd store ting på denne tiden jeg har fått leve med Jesus. det skjer under hver dag, og hver dag har fått mening. Det er godt å stå frem og vitne om hva frelseren har klart fri meg ifra, han klarer alt.

Det er bare å be, og underet skjer ! Jeg takker Jesus for alt han har løst meg fra. AMEN.

Broderhilsen fra Magne Jørgensen
Aage Samulesen, Levende kristendom - død religion



Da jeg ble frelst !


Jeg kjente inni meg at djevelen holdt på å ødelegge sjelen min....hver kveld jeg skulle legge meg for å sove var jeg redd for å dø, for jeg visste at jeg ikke hadde valgt Jesus, jeg visste inni meg at om jeg døde så gikk jeg rett i fortaplsen. Ingen mennesker påvirket meg, for jeg hadde ingen kristne venner , gikk heller ikke i noen menighet. Alt rundt meg var mørke.....Jeg følte Gud ikke var der.....Han ville ikke høre meg....

Jeg ble lam i kroppen pga onde krefter som bandt meg og jeg sovna og følte sjelen min datt nedover og nedover og nedover hver kveld jeg skulle sove. Det var så skummelt og ekkelt at ingen mennesker kan forstå med ord hva jeg gikk igjennom, uten at de har opplevd det selv. Jeg datt ikke bare litt men datt langt ned, nedover og nedover så det kom et ekkelt sug i magen.

Jeg var i en slags våken/sove tilstand, jeg var redd og alt var bare tomt og mørkt inni meg. Jeg følte jeg var i et tomt rom, hvor alt var mørkt, sjelen min var mørk....Jeg ble lammet, klarte ikke snakke eller rope, selv om jeg prøvde å rope på hjelp til min samboer som lå ved siden av meg.....

Jeg gikk lenge å kjente på at jeg følte jeg måtte komme over på den "sikre" siden, jeg visste at jeg måtte bli frelst, jeg visste at jeg måtte ta et valg , for jeg ville ikke til helvete. Ikke fordi andre sa det, men jeg kjente inni meg at dit ville jeg ikke.....for jeg visste at jeg ville havne der om jeg ikke ble frelst og fikk tilgivelse for mine synder.

Ingen hadde skremt meg med helvete.....men jeg så hvordan helvete var på denne jorda, jeg lette etter kjærligheten hos mennesker men fant den ikke.......ingen kunne hjelpe meg.....

En kveld lå jeg der i senga, da bestemte jeg meg og jeg så for meg Jesu hand som strakk seg ned mot meg, så da løfter jeg min hand opp i lufta , mot Jesus hand og så sier jeg :

Jesus ! Jeg VELGER deg !

Da tok jeg imot Jesus som min frelser og livet har gått i bølgedaler siden, men det indre livet, gleden og freden og kjærlighet blir bare sterkere og sterkere for hver dag og den har holdt igjennom alt !

Den har holdt igjennom håpløshet, sorg, dødsskyggens dal, ensomhet, frykt, angst og deppresjoner.

Jesus lever, jeg har fått erfare og kjenne kraften fra det høye og har ikke angret EN dag 
på at jeg ble frelst

. Nå kjenner jeg en kjærlighet til mine søsken i Herren som overgår alt, alt det Jesus har gitt 
meg av kjærlighet kan jeg nå gi til andre som trenger det. det er min glede i livet og om jeg 
kunne velge mellom alt gods og gull i denne verden og det at ett eneste menneske ble frelst så hadde jeg valgt det siste.

Hilde Heimdal