Frisk uten å ha brukt troen?

I Tyler var der en kvinne fra baptistmenigheten som var en krøpling. Hun hadde leddgikt og satt i rullestolen og lyttet til budskapet over radioen hjemme.



To uker forut hadde hun blitt kjørt til et av mine møter og blitt bedt for. Som hun lyttet til radioprogrammet talte Gud til henne og sa :



- Broder Coe ba for deg for to uker siden. Jeg helbredet deg da. Alt du trenger å gjøre er å gå ut av rullestolen i tro.

- Hun svarte : - Gud, er det mulig at jeg har vært helbredet hele denne tiden uten å ha brukt den troen du har gitt meg ?



Jeg vil gå ut av denne rullestolen på ditt ords autoritet. - Hun akte seg frem til kanten på stolen da djevelen sa:

- Du vil falle rett ned på gulvet og slå deg. - Hun svarte : - Det bryr jeg meg ikke om, - og skubbet seg selv ut av stolen. Da hennes føtter berørte gulvet, kom Guds kraft over henne og hun ble helt rettet ut.



Nå går hun på møter i Tyler og er en sunn. frisk kvinne. All leddgikten er forsvunnet, hennes ben er rette og hun priser og opphøyer Gud.

Steinar Drages møte i Bergen i Mars.

Møtene i Bergen denne gang var særlig godt besøkt. Guds Ånd arbeidet kraftig og man merket en sammensmeltet Ånd som dro hjertene til hverandre.



En kvinne som hadde vært ufør i 13 år ble oppreist i Jesu navn. Det var en mektig stund i hennes hjem da hun kjente varmen i føttene og kunne begynne å gå fra sin plass. Der hun har vært ute av stand fra å gå. Herrens kraft løste henne ut. Dette var den 21. mars - 57. Den 22 mars var hun på lokalet hvor vi hadde møte. Der vitnet hun om sin helbredelse. Hun brukte et uttrykk som lød så :



" Det har føltes som jeg har sittet i en åpen grav i 13 år, men Jesus fridde meg ut igår. "



hennes mann avla også sitt vitnesbryd. Det var et mektig inngrep, da også balansenerven var ute av funksjon.



Jesus er den store helbreder, amen !



Ha tro til Gud, Steinar Drage.

Mitt øye !!

Her får du høre om noe som overgår ALL tanke og fornuft... et rent fysisk mirakel. Om du tviler, kommer tvilen der ikke tilgode ! Men tror du, vil du ha nytte av vitnesbyrdet. For dette gjelder stadig kjensgjerninger ! Til undring og som bevis...



Denne hendelsen bygger på personlig kontakt med Edvind Børresen i Kristiansans S. Kontakten med ham gjorde meg kjent med en hedersmann...et hjertegrepet og sant Guds barn. Fra sin tid i tysk konsentrasjonsleir og inntil sine eldre dager, hadde han tatt vare på den enkle og rene troskapen mot Herren. ( 2.kor 11:3)



Enkelte av alle jeg har fått samtale med , har uttrykt seg på denne måten: " Åh, jeg har så mange opplevelser ! Hvor mange vil du høre om ?! " Av slike typer vil jeg helst ikke høre om noe. Når Gud i himmelen bøyer seg ned til et menneskekryp og griper inn med sin herlighet, da dreier det seg om noe unikt ! Noe man taler lavmælt og ydmykt om - i ærbødighet og respekt; noe ingen vil kunne glemme !



Det er nettopp en slik uforglemmelig begivenhet Edvind Børresen her betror oss. Og han begynner slik :



" Jeg er ikke en kristen p.g.a mange spesielle opplevelser. Å nei, jeg er bare ved Guds nåde blitt bevart gjennom livet...på troens vei, helt fra jeg som en ungdom på 17 fikk gi Jesus mitt hjerte.

Men én gang grep Gud inn....på et aldeles konkret og underfullt vis ! Og når jeg her vil berette dette for deg, så husk : Det er bare av én grunn : For å ære min Herre og Frelser og for å stadfeste at han LEVER og virkelig er LEGENES LEGE ! Om du velger å ikke tro mitt vitnesbyrd, blir det din sak.



El-verket hadde nylig hugget ut en gate i skogen like i nærheten av der jeg bodde. Trær og en stor mengde greiner lå henslengt over alt, og jeg tenkte at noe av dette måtte kunne nyttes til brensel. En dag dro jeg så bort til skogen og begynte å sanke. Virkelig fin-fin brensel...



Men i det jeg holder på med dette arbeidet, er det at uhellet skjer. En kraftig gren som jeg bøyer meg framover, brekker med et smell, og i det samme sekund farer en kvistbit mot ansiktet mitt som et prosjektil. I neste nu kjenner jeg en sviende smerte i mitt ene øye, armen min fyker opp som av et elektrisk støt...og et øyeblikk blir jeg stående slik-fortumlet, med hånden over øyet.



Da jeg igjen sakte senker hånden, oppdager jeg noe aldeles forferdelig, noe rent uhyggelig: I hånden ligger øyet mitt....som et egg, fullstendig løsrevet - med en kort krøllet trådstump hengende fra siden.....



Der stod jeg, helt alene i skogen, i sjokk og forvirring. Tusen tanker fór gjennom hodet: - Kunne jeg komme meg hjem til bilen og dra til sykehuset ? Men ville øyet overleve en slik ferd ? Og ville jeg være i stand til å holde det i hånden under turen ?



Vet ikke hvor lenge jeg stod på den måten, fylt av smerte og et forskrekkelig vemod. Tanken på min bror fór gjennom mitt hode. Han hadde i mange år vært blind på sitt ene øye...og nå skulle altså også jeg miste et øye !



Mens jeg fremdeles står slik....i denne ubeskrivelige situasjonen, grepet av redsel og gru, da hører jeg en røst fra mitt indre som sier formanende : - Prøv Gud !



Jeg undret meg veldig. For hvem var jeg - at Gud skulle bry seg om lille meg... så skrøpelig og uverdig som jeg følte meg. Men da umiddelbart, hører jeg igjen denne formanende røsten si : - Prøv meg likevel !



Min leser og venn, kan du tenke deg hva jeg gjorde ? Jeg bøyde meg ned på kne...der blant trær og greiner. Og idet jeg bøyer meg, fører jeg hånden med øyet opp mot den tomme øyehulen - liksom helt automatisk. Og slik blir jeg liggende der på kne....med hånden over øyet - lenge, fullstendig sønderknust, idet jeg i min nød roper til den allmektige Gud.



Jeg våget nesten ikke å ta hånden ned igjen. Men da jeg tilsist måtte gjøre det - da jeg altså fjernet hånden, ja da... Da var det skjedd... mitt livs under !



_ Jeg ser ! Jeg ser ! ropte jeg ute av meg selv...!



Takknemmelig og overveldet av glede, begynte jeg der og da å prise Jesus, min Frelser. Det han gjorde for meg den gang, fyller meg ennu med glede og stor undring.



_ tenk at noe slikt skulle vederfares nettopp meg ! Fatter det ikke selv...



TF-ref.: Edvind Børresen - 04,94

Tro og fakta, Egil J. Eberson.

Mirakelvekkelse, Broder Aage i Chicago !

Her forteller Broder Aage fra denne mirakel vekkelsen :

En gammel kvinne som satt nede, på venstre side, jeg kommer aldri til å glemme det så lenge jeg lever. Hun var vel 70 år, en negerkvinne, og der satt hun totalt blind på høyre øye, og nesten blind på venstre øye, og full av leddgikt, og kunne nesten ikke gå. Mens ånden falt der, så reiste hun seg opp og vi kunne se at leddene retta seg ut, så begynte hun å danse omkring og sa:

Jeg er blitt helbredet, jeg ser !!!

Hun visste ikke at hun var blitt helbredet for leddgikt, men hun danset rundt og priste Herren.

( Fra bladet , vekker ropet Maran Ata )

Ny hud !

Her møter du en mirakuløs helbredelse !
Og denne begivenheten skjedde ikke i en kirke eller et bedehus, men på en arbeidsdag. Baklgrunnen for dette Guds inngrepen taler sitt eget språk.

hvordan jeg vet at denne beretning er absolutt sann?
Jo, det skal jeg si deg: Mannen som erfarte dette er min egen far- Joel E. Eberson. Etter sin omvendelse i unge dager på "moen", ble han gift med min mot Helga. Begge var troende og aktivt med i menighet og kristen arbeid.

Angående denne hendelse, må den betegnes som selve "underet" i min fars liv. Han kunne nok senere vitne om andre ting, men dette er spesielt. Både m.h.t bakgrunn, utvikling og slik det faktisk skjedde.

Far ble rammet av uhelbredelig eksem. han merket det først som uskyldig kløe. Men da det slett ikke ville gi seg, oppsøkte han lege. Dermed startet en omfattende prosess med resepter og diverse medikamenter. Bena som vare særlig hardt rammet, ble forbundet og behandlet etter kyndig råd. Men det viste seg- at ingen ting lindret eller helbredet. Sårene ble bare verre og verre.

Etter en vanskelig tid, oppsøkte far en spesialist i hudsykdommer. Han forskrev en form for strålebehandling. Men denne viste seg like nedslående som før. Etter omfattende prøver og forsøk, ser spesialisten omsider på far og sier ham rett ut :

Dette må de ok regne med å beholde resten av livet unge mann !

Den dag gikk far hjem fortvilet. Han hadde liksom fått sin dom. Sårene gav ham ikke ro tidlig eller sent. Og den beskjed hudspesialisten hadde gitt ham, hadde ribbet han helt for alt menneskelig håp.

DA ble Jesus og evangeliet fars eneste håp !
Dog, ikke uten kamp og anfektelser: Alle tvilens røster gikk imot med alle slags innvendinger. Det verste angrepet var dette :

Jo, Jesus kan nok lege, men erfaringen viser jo at han ikke alltid gjør det !

Far tok da en beslutning: Han ville granske alle de 4 evangeliene, for å se om han kunne finne et eneste sted hvor Jesus avviste eller sa nei til noen i nød....

Far begynte å lese i det Nye testamentet som aldri før. De fire evangeliene om Jesu liv og gjerning ble gransket. Og hans brennende spørsmål var altså: Avviste Jesus noen gang noen, ved for eksempel si noe slikt:

"Kjære deg, denne plagen kan jeg ikke hjelpe deg med!, Eller : Du skal få kraft til å bære dette ! " Eller kanskje " Denne lidelse skal jeg bruke til ditt beste ! "

Far leste og leste. Og selv om han visste at Gud kunne vende alt til det gode for sine, så fant han ingen slike utsagn. Tvert imot: Alle de som oppsøkte Jesus, de ble hjulpet.
Ingen ble avvist av de mange som var i nød. Mens far på denne måten gikk inn i skriften, ble han oppmuntret og styrket i son tro...og forventningene økte.

Imidlertid drøyet det med svar. Hele tiden var hans plager en stor prøvelse. Men noe hadde skjedd i hans indre:

"Herre, det er ikke tvil....du har sagt det !"

Dermed begynte far å salve seg selv med olje i Herrens navn, slik som disiplene salvet mange syke med olje og helbredet dem.. Slik Jakob forteller i sitt 5 kapittel.

Far ropte og bad, og hans salvet seg selv med olje igjen og igjen. Han tenkte ikke særlig på om dette var "det rette" og "vanlige praksis". Nei troen på en levende Jesus hadde bare fylt hans sinn og sjel- og tross smerter og plager levet han i den forvissningen han hadde fått gjennom løftesordet.

En formiddag satte far seg på en krakk ved kjøkkenbordet for å ta seg en kaffekopp. Mor var ute et ærend. Idet han foldet sine hender til bordbønnen....da, mine venner, tenk da grep Gud inn !

Himlen åpnet seg, og far falt sammen- og ble liggende på gulvet overveldet av Guds godhet. det var som strømmer av liv og kraft fløt inn i hele hans vesen. Sønderknust av takk og tilbedelse ble han liggende slik-uvisst hvor lenge.

Om sider merket han noe underlig ved føttene. Far kommer seg omsider opp.

Det var skjedd et mirakel ! Eksemen var borte, og alle skorpene var falt ned i strømpene. Og over de onde og "uhelbredelige" sårene var det trukket ny fin hud - som på et barn !

Slik opplevet far sitt livs under....da bønnesvaret kom fra den levende Gud...vår himmelske Far, Han som i Jesus Kristus åpenbarer seg for os arme menneskekryp...i sin nåde, godhet og frelsesmakt.

TF-ref: Egil J.E.-1,69
Tro og fakta

Kom ut, du dødens djevel !

Det er mange som er tynget av sykdom og ikke griper tak i det livet som er gjort i stand for dem i Herren Jesus Kristus.

Jeg besøkte en gang en kvinne som lå for døden og jeg sa til henne:



" Hvordan står det til med deg" ? Hun svarte : " Jeg har tro" Jeg sa : " Du vet at du ikke har tro, du vet at du er i ferd med å dø. Det er ikke tro du har, det er bare ord. "



Det er stor forskjell på ord og tro. Jeg så at hun var i djevelens hender. Hun hadde ingen mulighet til å overleve om han ikke ble fjernet.

Jeg hater djevelen, så jeg grep fatt i kvinnen og ropte:



" Kom ut, du dødens djevel. Jeg befaler deg å komme ut i Jesu navn ! "



Ett minutt senere sto kvinnen seirende på bena.



Smith Wigglesworth.



Sånne ting som dette kan bare skje i Åndens kraft ! Mange har prøvd å etterligne troens apostler, men kun ved Guds Ånd, den Hellige Ånd kan slike ting skje <3 Hilde :)

Pike med 12 demoner

En gang jeg besøkte hjemmet hans, fortalte hans datter Alice om en av Wigglesworths bemerkelsesverdige opplevelser. Da han åpnet posten sin, leste han et kort brev som lot til å røre ved dypet av hans sjel. Han sa bare: ”Du må komme og se. Vi er i store vanskeligheter.” Og mens tårene strømmet nedover kinnene, ga Wigglesworth brevet til Alice. Det virket ikke spesielt på henne.

”Men pappa,” sa hun, ”du får hundrevis av brev med bønn om hjelp. Hva er så spesielt med dette?”

Uten å forklare nærmere, sa han brått: ”Jeg er nødt til å gå.”

Så tok han på seg hatten og frakken, og la i vei mot adressen som var oppgitt i brevet.

Han kom fram til et stort hus, en fyrstelig bolig etter britisk standard, og ringte på dørklokken. Den ærverdig utseende mannen som åpnet døren, hadde et sørgmodig uttrykk i ansiktet. Smith presenterte seg på sin vanlige måte: ”Jeg er Wigglesworth. Jeg fikk brevet ditt.” Mannen rakte fram hånden og ba ham komme inn.

Senere fortalte Wigglesworth: ”Han tok meg i armen og førte meg gjennom en hall med myke tepper og opp en trapp. Han sa ikke et ord. Da vi kom opp trappen, åpnet han en dør og gjorde tegn til at jeg skulle gå inn. Så lukket han døren etter meg.” Mannen gikk ikke inn.

Da fikk Wigglesworth se noe han aldri kom til å glemme. Tre sterke menn tviholdt en nydelig pike på omtrent sytten år. Piken var splitter naken, og mennene klarte så vidt å holde henne. Hun var vill og besatt.

Pikens far var en rik mann. Han ville ikke at datteren skulle sitte innesperret i en polstret celle. I stedet for å ha henne på institusjon, hadde han henne hjemme. Derfor hadde han ansatt disse tre mennene, for at de skulle passe på at hun ikke skadet seg.

Plutselig ble piken klar over at han var der, og hun sluttet å oppføre seg så vilt. Hun glodde på ham og sa. ”Jeg vet hvem du er. Du er Wigglesworth, den høyeste Guds tjener.” Tenk at demonene gjenkjente Guds mann!

Da sa Wigglesworth: ”Ti stille i Jesu Kristi navn!” Piken rygget tilbake mot det borterste hjørnet i rommet, og han fulgte etter henne.

Piken så på Smith Wigglesworth med et grusomt blikk og snerret: ”Hun er vår!”

Da sa Wigglesworth: ”Jeg er ikke kommet hit for å diskutere med dere, urene ånder. Kom ut av henne og slutt med å plage henne.” Og med et grusomt skrik fór tolv demoner ut av piken.

Piken ble straks klar over at hun ikke hadde klær på seg. Hun satte i et skrik og forsvant ut av rommet. Mennene skulle til å løpe etter henne, men Wigglesworth ropte dem tilbake og forklarte hva som hadde skjedd. Ti minutter senere hørte de at døren til et av soverommene gikk opp og igjen. Deretter hørte de lyden av lette fottrinn nedover trappen. Så gikk Wigglesworth ned og drakk te sammen med en far, en mor og en av de søteste pikene man kunne tenke seg – en pike som bare et kvarter før hadde vært vill og besatt.

Etter at han kom hjem, sa han til sin datter: ”Alice, det var et vidunderlig syn. Tenk så herlig Jesus er!”

" Få meg til å gå, få meg til å gå ! "

Jeg har hatt en kvinne her i menigheten som alltid ba himmelens velsignelse ned over møtene.
Hun er en gammel kvinne men det er alltid en inspirasjon å ha henne tilstede. Men for 5 måneder siden falt hun og brakk lårbenet. Legen gipset benet, og etter 5 måneder fjernet de gipsen igjen. Men benet var ikke grodd skikkelig sammen, og så falt hun og brakk lårbenet på nytt.

Han tok meg med hjem til kvinnen som lå i sengen sin på høyre side av rommet. "Hvordan går det?"
Spurte jeg henne. Hun svarte: "De har gitt meg opp og sendt meg hjem.

Legene sa jeg var for gammel til at benene kunne gro sammen. Det er ikke noe grohold i benene og legene kan ikke gjøre noe mer mer for meg. De sa jeg må ligge til sengs resten av livet.

Jeg sa til henne: "tror du på Gud?"

Hun svarte: "Etter at du kom til Belfast, har troen øket. Om du vil be, så vil jeg tro. Jeg vet at ingen makt på jord kan få benstumpene til å gro sammen, men jeg vet også at ingenting er umulig for Gud "

Jeg sa: "Tror du at Han vil møte deg nå ? "
"Ja det gjør jeg svarte hun"

Det er stort å se at folk tror på Gud. Gud visste alt om benet og at det var brukket på to steder. Jeg sa til kvinnen:

"Når jeg ber, kommer noe til å skje."

Mannen hennes, som satt der, hadde vært bundet til stolen sin i fire år og kunne ikke gå ett eneste skritt. Han ropte:

" Jeg tror ikke ! Jeg vil ikke tro. Du får aldri meg til å tro! "

"Nei vel," sa jeg og la hendene på kona hans i den Herre Jesu navn.

I samme øyeblikk som hendene ble lagt på henne, gikk Guds kraftgjennom henne og hun ropte ut:

"Jeg er helbredet!"

Jeg sa: "Jeg vil ikke hjelpe deg å stå opp. Gud skal gjøre alt sammen !" Hun reiste seg og gikk opp og ned på golvet mens hun priste Gud.

Den gamle mannen var forskrekket over hva som var skjedd med kona og ropte :

" Få meg til å gå, få meg til å gå ! "

" Omvend deg, din gamle synder," sa jeg til ham, og han ropte:

" Herre du vet jeg ikke mente det jeg sa. Du vet jeg tror."

Jeg tror ikke han mente det jeg sa; i alle fall var Herren full av barmhjertighet. Om han gjemte på vår synd, ville det stått dårlig til med noen hver av oss.

Om vi er villige til å godta Guds betingelser, vil Gud alltid møte oss. Dersom vi tror er alt mulig.

Jeg la hendene på ha,, og kraften gikk rett gjennom den gamle mannen. benene fikk kraft til å bære kroppen for første gang på fire år, og han gikk opp og ned, ut og inn mens han sa:

" Å, hvor store ting Gud har gjort for oss ikveld !"

Fra boken: Alltid voksende tro, Smith Wigglesworth