Hvorfor hindret ikke Gud denne forferdelige ulykken ?! - tenker vi så ofte når vi hører om alle tragedier som skjer omkring oss. - MEN...har den tanken streifet deg, at Gud hindrer og redder fra flere ulykker enn vi er klar over ? Her bringer vi deg et nytt gripende TF- dokument ( tro og fakta )
Min kone og jeg bodde i Lillesand sammen med våre to døtre - Solveig og Ellen. En fin søndag formiddag skulle vi besøke familiefolk et sted i Randesund ( en tur på snaue tre mil ) .Vi gikk da på bussen og satte oss tilrette - og gledet oss til å nyte kjøreturen i den vakre naturen. Hjertet var fylt av takk og pris til Gud vår Far, og alt kjentes såre vel, med fred og ro i sjel og sinn.
Bussen kjørte den gang den såkalte yttervei til Kristiansand - en meget smal kjørevei, som opprinnelig var bygget for hestekjøretøyer.
Da vi nærmet oss Kjøpmannsvik, kom vi til et lite sted hvor veien førte nedover en liten bakke. I enden av denne bakken passerte vi først en bro over en elv - og like over broen kunne det virke som om veien endte rett imot en steil fjellvegg. Men da vi nærmet oss, ser vi at veien gjør en kraftig 90-graders sving rett til høyre helt inntil fjellet - og fører videre mellom elveleiet på den ene siden og fjellveggen på den andre.
Ingen ting av dette opplevet vi som dramatisk på noen måte. Vi satt bare der i bussen og hygget oss. Men straks vi hadde passert broen, og like før bussen skulle legge hardt over til høyre langs fjellet, merker vi plutselig at sjåføren bremser kraftig opp.
Noe så forunderlig: Et pent lite ekorn hadde løpt rett ut i veien og satt på to midt i kjørebanen. Slik satt den helt stille, med hodet og forlabber løftet rett opp mot bussen. Selv da det store larmende kjøretøyet kom helt innpå den, satt den der like urørlig.
Det var dette som fikk sjåføren til å bremse opp. En medpassasjer utbryter da: - Stanser du bussen for et ekorn ?!
Sjåføren, som vanligvis var en temmelig uvørn og tøff type, svarer spakt: - Vel, jeg kan liksom ikke klare å kjøre over det heller ! Dermed trår han kraftig på bremsen slik at bussen stopper helt....midt på veien - like før den steile fjellveggen og den skarpe svingen - OG...bare en snau meter fra ekornet. ! Straks bussen hadde stoppet og sto stille, da først hopper ekornet opp i heia igjen...like foran oss og forsvinner.
Vi som satt i bussen hadde inntil da betraktet det hele som en liten artig episode underveis....og ventet at sjåføren snart ville starte opp og kjøre videre. Imidlertid skjedde ingen ting. Sjåføren hadde tydeligvis problemer - et eler annet var galt.
Han åpner døra og går ut, sjekker noe med motoren og det tekniske. Omsider kommer han in i bussen og forteller - tydelig forskrekket:
- Folkens, vi kommer desverre ikke lenger. Da jeg for et øyeblikk siden skulle til å kjøre videre, merket jeg at rattet ikke virket - og at en eller annen alvorlig feil var oppsatått. Det viser seg nå at selve styrestaget på bussen er røket.
Først ble vi jo skuffet. Men snart gikk skuffelsen over til både undring og - takknemmelighet. For bussen hadde stoppet midt i veien, med kurs for den steile fjellveggen - like før den skarpe svingen til høyre....tett inntil den bratte skråning ned til elveleiet.
Enhver kan jo bare tenke seg hva som hadde skjedd og styrestaget hadde røket under fart - akkurat på denne strekningen....Men mest sannsynlig hadde bussen kræsjet mot fjellet - og/eller rullet nedover veien.
Da jeg og familien senere kom oss videre, var våre hjerter fylt av takksigelse og undring. undring over vår Guds makt og herlighet ! - Han som ifølge sitt eget ord har utvalgt det som er dåraktig, svakt og ingen ting i verden ( 1.kor.1,27 fg) - og som altså i dette tilfellet brukte et lite ekorn til redning...!
Edvin Børresen
( Hentet fra Tro og Fakta nr 3, 96
