Omveien

Det er ikke alltid så, at Guds vei for oss mennesker er den mest LOGISKE eller mest "FORNUFTIGE" !
Dette bekreftes forst og fremst av Bibelen- både i det gamle og det nye Testamentet. Tenk bare på noen av Jesu egne gjerninger: I sin ytre form vakte de sterke rasjonelle konflikter. MEN resultatene til sist overbeviste enhver !

Rolf Christiansen er en original og helhjertet kristen. Og hans skildring her er en ekte fakta-hendelse- noe jeg kan bekrefte etter mange års solid bekjentskap. Rolf m/familie bor i nærheten av Grimstad, og det var under et besøk der han fortalte meg følgende episode om sin far....en frimodig og aktiv mann i Guds rike.

"Det skjedde en dag han hadde to saker på sitt hjerte: Først ville han gjøre endel innkjøp i byen og deretter besøke en mann som bodde et godt stykke utenfor byen. Med disse bestemte ærender for øyet dro far avgårde.

Etter at han hadde handlet fra seg, satte han umiddelbart kursen mot det stedet denne mannen bodde. I den forbindelse tenkte far naturligvius å ta den snareste veien. Men i det samme han skal til å ta fatt på vandringen, ble han slått av et merkelig "innfall":

I dag skal du velge den andre veien opp til mannen !

Men "den andre veien" - det var jo en omvei..! Men tross alle "fornuftige" innvendinger, vare det umulig å komme utenom den indre stemmen...og resultatet ble - at far den dagen valgte OMVEIEN !

Idet han begynte å gå denne omveien, kan du være sikker på at mange tanker rørte seg i hans hode. Han var jo slett ikke ute på noen "landtur". Dessuten kunne han ha spart seg mange skritt dersom han hadde valgt den ordinære veien. Hva det var for en "fiks ide" som nå drev ham, skjønte han forvisst ikke selv. Han opplevet utvilsomt anfektelse- særlig i starten på den lange spaserturen. Men det forskrekket ham ikke, for han visste av erfaring at den onde alltid er imot det som er av Gud...

Som du vil forstå var min far en enkel, helhjertet sjel som stolte på Herren sin Gud i stort og i smått. I alle vanskeligheter og enhver gåtefull situasjon, overlot han alt i "Fars" hender. Slik som også i dette tilfelle.


Etter en stund dukker det opp en mann der fremme. han kommer gående mot far. Under armen bærer han en ganske ny taukvele. Da han er nær innpå, drar far kjensel på ham. Han er faktisk en gammel bekjent. De stanser da, hilser- og blir stående lenge og samtale.

Det ble snart klart at mannen var fryktelig deprimert. Prøvelser og spesielle forhold i livet hadde helt frarøvet ham livsmotet. Alt føltes nattsvart i hans sjel...han øynet overhodet ingen lysning. Håpløshet og fortvilelse sto skrevet i ansiktet hans. - Nå orker jeg ikke lenger, sukket han.

Da begynte far å vitne for han. Det ene skriftsted etter det andre-med selvopplevelsens glød og med sterkt engasjement. Guds mange løfter ble levende, og Herrens trofasthet ble stadfestet. - Ja i dette tilfellet snakket far seg virkelig varm...og senere, da han nevnte dette med møtet, forstod jeg hvordan Guds Ånd hadde fått virke gjennom ham.

Hva skjedde så med mannen?

- Jo, så utslått og hungrig han var hadde han formelig talt "slukt" alt han hadde hørt. Og da han ytterligere ble minnet om at, den Gud som bor i himmelen, han har fredstanker for oss, IKKE til ulykke, men for å gi oss fremtid og håp. (Jes.29.11) ja da skjedde det noe med mannen. Et streif av lys begynte å fylle øynene. Og det uhyggelige trykket som hadde hvilt over ham begynte sakte å virke.

Tilsist ser han på far-full av takk, og forteller:

- Den hilsen du har fått bringe meg her idag, har relst meg fra døden....bokstavelig talt ! Ser du denne taukvelen ? Jeg har nettop kjøpt den på landhandelen, og nå var jeg på vei opp i skogen for å ta livet mitt.

Men kjære venn, under den tid du har stått her og samtalt med meg, er noe i meg blitt omsnudd. Det må væøre himmelens Gud som idag har sendt deg denne vei.

Ja slik var denne hendelsen min far fikk oppleve. Og til det må jeg bare få si et- Halleluja ! Herrens navn være evig lovet- Han som leder sine på de underligste veier- også på OMVEIER...men alltid for å skape de vidunderligste UTVEIER ! Takk Jesus.

Fra boken tro og fakta.