Ukjent Hjelper

Her blir du kjent med et nytt og konkret eksempel på de himmelske budbæreres mange og uventede oppdrag. hendelsen berører stert en meget omdiskutert side av evangeliet-Guds evige frelsesråd. Men her er det ikke mennesker som doserer teologi eller kirkesyn! Her møter du en røst ovenfra !

Unge Erik Hansen ble omvendt på en sommerleir et sted i Østfold. Han ble grepet av Evangeliet og opplevde en radikal forvandling i sjel og sinn. Her ble han også sterkt vakt for troendes dåp, slik den fremstilles i bibelen.

Da han etter sommertiden begynte å gå i kirken på sitt hjemsted, fikk han snart beskjed om at de dåpsideene han hadde fått, var vranglære og noe han måtte passe seg for. Dette gjorde naturlig nok inntrykk på den unge gutten, og han ga nærmest opp dåpsspørsmålet...

Da han året etter igjen var på sommerleir, ble Skriftens budskap påny så klart og levende for ham. Og denne gang tok han beslutningen. Sammen med andre fulgte han Guds vei i dåpen og lot seg døpe ( Ap.gj.18,25-26) Da Erik snart etter også fikk erfare en dåp i Den Hellige Ånd og kraft, opplevet han dette som en guddommelig stadfestelse...slik det fortelles om de første kristne i apostlenes gjerninger. Erik ble en jublende og lykkelig kristen-aktiv og frimodig for sin Herre og Mester.

Vel hjemme etter sommeren besøkte han atter sin forsamling. Full av glede og begeistring gikk han til de ledende i kirken og fortalte dem åpent om sin dåp i vann og om erfaringen av Den Hellige Ånd.

Men beklagelig nok, det ble ingen glede blant kirkens menn. tvert imot ! At han hadde latt seg døpe ble betraktet som et svik...som en synd. Han fikk beskjed om at hans "tilfelle" måtte opp i rådet. hvorvidt han skulle bli utelukket fra "menigheten" eller skulle få bli, det skulle han få beskjed om senere...

Akkurat i de dagene fikk kirken besøk av en av sine fremste bibellærere, og pastoren bestemte seg da at de skulle ha en "temakveld" hvor særlig 2 emner skulle belyses-nemlig dåpen og misbruk av nådegavene. Erik Hansen ble da spesielt innbudt til å komme, og det var tydelig at det hele var arrangert på grunn av hans "utskeielse"...noe Erik også selv skjønte.

Temakvelden begynte med at ordet ble gitt fritt. Ca 150 var samlet. Og alle var blitt kjent med det store problemet med den unge broder Erik. Etter hvert sto flere ivrige kirkens menn frem, og det hele begynte å ligne en rettsak. Mange både kvinner og menn gikk kraftig imot det Erik hadde gjort, og hevdet at dette ikke kunne tolereres.- og at han måtte ut av forsamlingen.

Erik på sin side, prøvde først å komme med noen enkle svar og henvisninger til bibelen. Men hva kunne vel en nyomvendt ungdom stille opp mot eldre "rett-troende kirkemedlemmer" ?! Erik ble mer og mer fortvilet. Og da kirkens gjeste-teolog tilsist var ferdig med sine sterke dåpsutredninger, fantes det ingen kraft eller gnist igjen hos Erik. Stemningen ble da tydeligvis noe pinlig for møteledere, og han foreslo å synge en sang. Under denne sangen ble Erik sittende med bøyd hode-idet han ropte til Gud i stor nød:

"Herre, nå klarer jeg ikke mer. Å Herre....overta du ! "

Denne nøden opplevet Erik som en fortvilet reaksjon på en forferdelig hjelpesløshet. Men her lar vi vår unge bror fortelle videre selv:

" Under denne sangen...mens jeg sitter med lukkede øyne, kommer en mann inn i lokalet og setter seg ved et bord i nærheten av meg. Han var kledd i en vanlig dress. Han hadde ingen bibel med seg, så langt jeg kunne se. Da sangen var ferdig og før andre fikk sukk for seg, ber denne fremmede om ordet...idet han står opp og går frem. Straks begynner han å tale-med en mild, men myndig stemme. Han begynner fra Bibelens førsteblader og går gjennom hele skriften. Forsamlingen ble sittende aldeles paralysert av mannens budskap.

Dypt forundret sitter jeg og lovpriser Herren. Maken til bibelsk dåpsforkynnelse hadde vel ingen noen gang hørt ! Han holdt på i ca 20 minutter. Og de ordene han avsluttet med, sitter fremdeles i meg som nagler ! Han sa:

"Nå kan dere stille meg spørsmål, men jeg vet at ingen av dere skal kunne klare det ! "

Da han hadde uttalt disse ordenen, gikk han stille ned og satte seg ved det samme bordet. Det oppstod da en merkelig og nesten forvirret stemning...en situasjon som gjorde at møtelederen tilsist bare bestemte en sang. Jeg bare satt der...hjertegrepet, og priste Gud for hjelpen.

Men under sangen oppdager jeg at mannen står opp og går ut av lokalet...like plutselig som han kom. Straks jeg får sanset meg, reiser jeg meg opp og går etter. Men til min undring får jeg ikke øye på ham !

Jeg løper opp trappene i vestibylen og i full fart ut på gaten. Men mannen fantes ikke å se noe sted! Han ar forsvunnet. I de øyeblikkene fattet jeg ingen ting. Jeg ville jo bare få takket ham....

Omsider gikk jeg ned igjen til "temakvelden" i forsamlingen. Vennene møtte meg da meget engasjert og vil vite hvem denne mannen var: "Er det din bror? Eller en forkynner du kjenner ?"

Jeg måtte da fortelle at jeg aldri noen gang hadde sett ham eller visste hvem han var!

Forbauselsen var stor. heller ingen i forsamlingen ante hvem han var. Personen var for dem absolutt ukjent. Den tanke grep meg da-at han måtte være et sendebud ovenfra. Men en slik tanke var jo rent ufattelig, så derfor tok jeg meg en tur innom alle menighetene jeg visste om i den lille byen jeg bodde - for om mulig å oppdage ham et eller annet sted.

På slutten av "temakvelden"- etter den gåtefulle begivenheten, skjedde det at den dyktige bibel-læreren kom og hvisket meg noe i øret. Han betrodde meg at han først hadde tenkt å imøtegå den fremmede, men tilsist -etter den måten han avsluttet på , ble det umulig for ham ! Han bekjente også at han i dåpsspørsmålet selv var kommet i tvil....etter hans innlegg.

Idag fryder Erik Hansen seg sammen med kristne venner som byger på Guds frelsesråd-slik vi ser det åpenbart i bibelen...og spesielt "Apostlenes gjerninger".

Og hjelpen han fikk fra himmelen....da han satt der ung og nyomvendt, enfoldig og hjelpesløs-den kan han ALDRI GLEMME !

Erik Hansen
Fra boken Tro og Fakta