Under i ulykken !

Jeg er fra Arendal, men jobbet den gang i Tvedestrand. Den ca 3 mil lange turen kjørte jeg hver dag med min Honda 500. En morgen jeg dro avsted - kom jeg ikke lenger enn til Goderstad. der skjedde det: En stor elg sprang helt plutselig opp på veien, og med morgensolen rett i øynene, fikk jeg ikke engang sjans til å reagere.

I en fart av mellom 70 og 80 km skjedde sammenstøtet...og alt ble bare svart for meg.

Jeg våknet opp ca 30 m. lenger fremme i veigrøfta, sjokkert og fortumlet - og med slike smerter i kroppen som jeg aldri i mitt liv noen gang har kjent...

Fullstendig hjelpesløs lå jeg der - med de aller verste tanker og følelser: - Nå er ditt liv ødelagt. Kjenner du diss esmertene ? Du er blitt en krøpling for livet !

Da vendte jeg mitt blikk opp  mot Gud i himmelen. ( Hvor stort i en slik situasjonpå forhånd å ha lært Ham å kjenne ! )
Så ropte jeg...av all min makt. Ja min bønn ble til et nødskrik i bokstavelig forstand. Jeg tenkte verken på hva folk ville si eller mene. Jeg ropte av all makt:

- Jesus, nå må du hjelpe meg !

Umiddelbart hendte noe jeg aldri i livet vil glemme: En helt vidunderlig strøm av fred og trygghet fylte meg der jeg lå. Er bare umullig å forklare. I denne strømmen ble all min gruelige smerte fullstendig strøket av meg - i ett nu! Og til største forundring for både meg selv og andre, kunne jeg straks reise meg opp å gå - uten noen som helst mèn...

Jeg kjenner at jeg skylder min Herre og Mester dette vitnesbyrd - og dette er en anledning fra Ham !

Per M. Gundersen
Tro og Fakta nr 2, 92.