fredag 16. desember 2011

Sårene er legt

«Sønnen din er omkommet i en ulykke.»
To politibetjenter har møtt opp på jobben hennes. Det kunne ikke være mulig!
Peter (6) var lys levende for bare to timer siden.

Sakte, men sikkert går det opp for Peggy Enerud.
Sønnen har blitt klemt i hjel i en smørehall på vei til skolen.
Hun går inn på personalrommet,
bøyer kne ved en søppelkurv og roper: «Gud, er dette sant, må du gripe inn!»

– Det gjorde han, sier Peggy sju år senere.

– Midt i min nød og smerte ga jeg livet mitt til Jesus på nytt, og det store vendepunktet kom. For meg, for Lilly, for hele familien, ja, hele menigheten.

Men historien begynner egentlig mye tidligere. I et alkoholisert hjem på Dal vokste søstrene Lilly og Peggy opp med ølflaska på foreldrenes nattbord 24 timer i døgnet. Krangel og bråk. Lange søndager tilbragt på Bjerkebanen med hestespill og alkohol. Men også en bestemor hvis gudstro var sterk som fjell, og en enkel barnetro på Jesus.

Ikke godtatt.

– Vi ble ikke ordentlig godtatt noe sted. Mamma var av reisende slekt, og var søskenbarnet til Ludvig Karlsen. Blant norske var vi reisende, blant reisende var vi norske.
Barna i nabolaget ble advart mot å leke med oss.

Jeg vokste opp som et usikkert og nervøst barn med forferdelig dårlig selvtillit, husker Lilly.
Peggy nikker.
Men så skjedde det noe.

– Mamma og pappa ble radikalt frelst. Ludvig Karlsen var den første blant de reisende. Vi hørte rykter om dette utrolige som hadde skjedd. Snart havnet hele familie på møte på Dal, og til vår store overraskelse gikk pappa fram og ble frelst. Han hadde jo vært så imot. Mamma hadde tatt imot Jesus rett før.

Det ble radikal forandring i familien Enerud. Hele familien ble døpt og tillagt Betel på Dal og
mamma og pappa giftet seg.

 ♥




Les mer her 


1 kommentar:

  1. Herlig vitnesbyrd! Bra bloggside det her, inspirerende, oppbyggelig og trosstyrkende!! Takk.

    Hilde kan jeg legge en link til bloggen din på min blogg?

    SvarSlett