torsdag 1. desember 2011

Vitnesbyrd fra Dan Lewi !

Jeg hatet livet mitt, ville bare dø. Det eneste jeg likte med livet var å lage musikk og male bilder. Ellers drev jeg med selvplaging og ruset meg på det jeg kom over. Jeg var innlagt på utredningspost 5 på psykiatrisk i Tønsberg, etter 7 måneder kom jeg ut med diagnosen paranoid skizofren. Tomheten og ensomheten drev meg inn i et hardt rusliv. Jeg var opptatt av det okkulte, UFO’er, destruktiv psykologisk selvplaging og mye annet. Var ofte psykotisk og havnet flere ganger på psykiatrisk, som regel i forbindelse med rus.

Nå er lyden en annen. Før var livet som en forferdelig ulyd, nå er det som den deiligste harmoni. Jeg er som en gitar som må stemmes hos Gud, helst hver dag for å beholde rene toner. Erfaringen er nå at Gud elsker meg, og Han viser det igjen og igjen. Han helbreder i kroppen, Han helbreder i sjelen, Han gir håp og fred.

Gud har gitt meg evnen til å se andre, og bry meg om andre, lytte, tjene, elske. Ikke minst et dypt ønske om å være med å hjelpe mennesker til frihet fra selvplaging, suicidal tankegang, det okkulte, angst og alle typer frykt, selvhat, massivt tankekjør, rus, ensomhet, forskjellige slags plager etc…

Jeg vil mest av alt lytte til deg. Skriv til meg “mrk” Dan Lewi. Email: svakesrost@gmail.com eller kontaktskjemaet vårt!!

Det finnes et håp, håpet som aldri forsvinner, Jesus!

Dan Lewi


2 kommentarer:

  1. HALLELUJA !!! Vilket fantastisk vittnesbörd. Underbart att få höra vad Jesus gör. Han är vårt enda hopp och räddning.. Jesus är vägen, sanningen och livet. Önskar dig Herrens välsignelser, och goe klem fra Småland !!!

    SvarSlett
  2. KOM HJEM - DU ER VENTET

    I London bodde det en enke som brukte all sin kraft og energi på å gi sitt eneste barn et godt og lykkelig liv. med et eneste barn, en den ømmeste kjærlighet.

    Men datteren havnet i dårlig selskap og trosset mors gode råd og formaninger. Det førte snart til et liv i ”sus og dus”, - til mors store sorg. Til slutt rømte hun hjemmefra.

    Den nedbrutte moen forsøkte å finne en måte hun kunne nå datterens hjerte på og få henne til å vende hjem. Og kjærligheten gjør oppfinnsom!

    Hun lot seg fotografere. Under hvert bilde skrev hun: ”Mitt barn når du ser dette bildet, husk da at jeg, din mor, elsker deg, og at mine armer alltid er utstrakt for å ta i mot deg”.

    Bildene hengte hun opp på flere sentrale steder i London – der hun håpet et datter skulle se dem.

    Da datteren en kveld kom sammen med noen venner til en av byen fornøyelses-steder, ble hun lamslått av å se mors bilde og hennes gripende budskap på veggen.

    Blek og målløs vendte hun om! Tårene strømmet ned over kinnene mens hun med bankende hjerte løp til sin mor og sitt hjem.

    Stor var hennes forundring da hun fant døren åpen. Med bange anelser går hun inn. Moren er oppe, enda det er sent på kvelden. Da hun får se datteren i døren, går hun overveldende av lykke og med åpne armer i mot henne – og oppløst i tårer omfavner de hverandre.

    Da datteren hadde grått ut ved mors bryst, sier hun: ”Men, kjære mor, hvorfor sitter du med åpne dører. Det kan være farlig her i London”.

    Min kjære datter, sier moren, ”det har jeg gjort siden du forlot meg, for at du, når du vendte tilbake, skulle ha åpen adgang, enten det var dag eller natt.

    SvarSlett