Stemmen

Det er mer en 50 år siden. Jeg var nylig gift. Om vinteren var vi to mann som arbeidet på en grøft hvor det skulle legges en vannledning. Den frostfrie vinteren hjalp oss, så arbeidet gikk raskt fremover. Vi to som hadde påtatt oss arbeidet, ville gjerne ha god fortjeneste og arbeidet derfor hardt for å bli fort ferdige. Vi hadde allerede gravd en dyp, men smal grøft, og håpet å komme til endes med den før frosten satte inn. Vi brukte stillas under arbeidet. Den som stod nederst, skuffet jord opp til ham som arbeidet høyere oppe, for at han igjen kunne kaste den over grøften.

En morgen då jeg var alene på arbeidsstedet, gravde jeg på bunnen, mer enn fire meter under overflaten. For å komme raskt fremover hadde vi unnlatt å stemple opp sideveggene i grøften. Men hittil var alt gått bra. Mens jeg nå strevet og fikk opp skuffe etter skuffe med jord, var det som om jeg plutselig hørte en stemme som tydelig sa: Gå ut, gå opp. Jeg visste ikke hva det skulle bety, og gravde videre.

Men stemmen kom igjen, mer inntrengende og intens. Dette var uhyggelig. Jeg satte spaden fra meg og så meg om. Det var ingen åse. Enda en gang hørte jeg den advarende stemmen. Denne gang adlød jeg og gikk opp av grøften. Knapt var jeg kommet opp før jorden på begge sider raste ned og fylte grøften der hvor jeg hadde stått for et øyeblikk siden. Den advarende stemme hadde bevart meg fra å bli levende begravd. Guds engel hadde våket over meg.

Richard Schmitz
Englenes tjeneste,
utgitt på Nomi Forlag 1963