Zanas Historie

Han møter en engel på bussen på vei hjem etter å sluppet ut fra fengsel

I 1980 ble jeg arrester av Iranske politimenn uten grunn.
De trodde jeg hadde forbindelse med det Kurdiske politiske partiet som var i opposisjon til den Islamske Repblikk.
Noe jeg aldri har hatt. Det gikk flere måneder uten at min familie fikk vite hvor jeg var.
Til sist ble jeg ført fram for retten. Dommeren stillte meg tre spørsmål :
Hva heter du? - Jeg svarte Zana.
Hvilken etnisk opprinnelse har du? - Jeg er Kurder.
Hvilken tro har du? - Jeg er Sunni Muslim.
Jeg ble ført ut av rettsalen og tilbake til sella, hvor jeg ble misshandlett hele natten.
Dagen etter ble jeg satt på en buss som kjørte til Mahabad, min hjemby i Kurdistan.

Jeg ble sittende ved siden av en mann på bussen. Han åpnet veska si og tok frem en matpakke.
Jeg var veldig sulten, jeg hadde ikke spist regelmessig på nesten seks måneder.
Jeg greide ikke å holde øynene bort fra mannens matpakke, den luktet så godt.
Han spurte om jeg ville ha en skive. Uten og nøle, slik det er vanlig i Iran, ba jeg om en skive.
Istede ga han meg to av de tre brødskivene han hadde.

Jeg spurte hva han het og han svarte Yacub.
Et slikt navn hadde jeg ikke hørt før. Så jeg spurte hvilket navn det var?
" Hebraisk, svarte mannen".
"Ahh, så du er en jøde?" spurte jeg.
"Nei, jeg er en kristen", svarte han.
Jeg hadde hørt mye negativt om de kristne, så jeg ville ikke starte en diskusjon om kristendom.
Men det var noe som fikk meg til og lure på hvorfor han var en kristen?
Så jeg spurte om han trodde at Jesus var Guds Sønn.
Ja svarte mannen.
Men hvordan kan Gud ha en kone? Hvordan kan Gud ha sex?
Han forklarte at Gud hadde ikke sex med Maria, det er en stor synd.
Men Jesus ble født av en jomfru og at Gud gjorde Maria gravid ved Den Hellige Ånd.
Og vi sier aldri at Gud har en kone, vi tror at Gud er hellig.

Jeg ville ikke snakke mer om dette og forsøkte å finne at annet samtaleemne.
Hvorfor er du på vei til Kurdistan.
Han svarte at en venn trengte hjelp til noe.
Jeg spurte hva vennen het, han svarte Zana.
Det var mitt navn, men jeg tenkte det måtte være en annen.
Han åpnet vesken sin og ga meg en Bibel. Han la den i min veske.
Han visste at om noen fikk se denne boken kunne det koste ham livet.
Jeg spurte hva det var. Han sa at det vil jeg finne ut senere.

Vi kom frem til Mahabad og jeg gikk av bussen før han.
Jeg sto utenfor og ventet på at Yacub (Jacob) skulle komme ut,
til slutt var bussen tom, og han var fortsatt ikke kommet ut.
Jeg spurte sjåføren hvor det ble av mannen som satt ved siden av meg?
Til min store forbauselse svarte sjåføren : Det satt ingen ved siden av deg.
Holdt jeg på og bli gal? Drømte jeg.
Men jeg kjente enda smaken av brødskiven jeg fikk av han.
Jeg hadde fortsatt boken i vesken min.
Hvem var Yacub? Hvorfor dro han ikke hjem til sin venn?
Da kom jeg til og tenke på at jeg heter Zana og innså at det var meg han mente på.

Da jeg kom hjem, fant jeg min mor sittende og gråte.
Hun ble både overrasket og glad for og se meg.
Jeg spurte hva som hadde skjedd mens jeg var borte.
Jeg fikk vite at soldater var på jakt etter meg og at hun var blitt voldtatt av en Jaush (Kurdisk for "bedrager").
Det var som om jeg ble slått med en slegge. Jeg gikk til mitt rom og gråt som et barn.
Jeg kunne ikke fatte at dette hadde skjedd.
Om kvelden spurte jeg etter min eldre bror Hasan, da begynte alle og gråte.
De fortalte at han var blitt hengt. Jeg greide ikke å spise mer og gikk tilbake til mitt rom.
Jeg var knust av sorg, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre så jeg tok bibelen ut av veska og begynte og lese.
Først leste jeg det første kapitlet i 1 Mosebok,
så leste jeg innholdsfortegnelsen. Så begynte jeg og lese Matteus.
Jeg ble overrasket. Jeg hadde aldri lest noe liknende.
Jeg leste til kapittel ti og så gikk jeg til sengs.
Jeg kunne høre min mor og søster gråte.
Naboene kom for og trøste dem.
Den neste dagen dro jeg for og beske min brors grav.

Etter en stund kom Yacub til meg i en drøm, han fortalte at jeg måtte forlate landet.
Jeg forsto at noe var på gang, så jeg dro til en venn og gjemte meg der.
Jeg ville ikke forlate mitt hjemland, som jeg elsket.
En stund senere, snek jeg meg tilbake til mitt hus om natten og fikk vite at sodatene hadde vært der på jakt etter meg.
Denne gangen voldtok de min søster.
Min bror, som de hadde henrettet var tilknyttet det Kurdiske politiske parti.
Men min søste og jeg hadde ikke gjort noe galt. Er det dette de kaller en Islamsk republikk?
Jeg tenkte på selvmord, men ville ikke etterlate min familie og venner.
Jeg visste at Yacub ville si meg noe. Men hva?
Hjelp meg Yacub; hva skal jeg gjøre?
Jeg pakket ned det jeg greide å bære med meg, jeg bestemte meg for og forlate landet.

Jeg tok med meg Bibelen og dro opp i fjellene og krysset grensen til Iraq.
Jeg stoppet for og hvile i ødemarken. Jeg leste i min Bibel.
Da jeg kom til Matteus 11:28
Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!
Jeg fikk sjokk, kunne denne boken lese mine tanker.
Den hadde det mitt hjerte lengtet etter.
Jeg hadde funnet det jeg letet etter.
Jeg fant det som møtte mine personlige behov.
Der og da, midt på natten, ga jeg mitt hjerte til Jesus Kristus.
Det var ufattelig den forandring som fant ste inne i meg.
Jeg følte en fred som ikke kan forklares med ord. Jeg var befridd.
Jeg følte alt som tynget meg bare falt av.
Plutselig forsto jeg Gud og hvordan han var.
Det var bra at jeg ikke begikk selvmord. Herren hadde en plan for meg.
Jeg visste plutselig hvem Yacub var - en engel.
Jeg hadde vanskelig for og tro det. Men en engel var det beste alternativet.

Jeg tilga alle som hadde gjort meg vondt.
Istede for og forbanne, ba jeg om at de som misshandlet meg måtte finne frelse.
Jeg er takknemmelig for og oppleve dette.
Min bønn er at Gud vil vise deg sannheten.
Jeg vil gjerne hjelpe deg med og finne sannheten.
Du kan nå meg på denne adressen : 

Masihim@yahoo.com