Jeg tror det er særskilte besøkelsestider for den enkelte sjel. - Det er kanskje dem som ikke er enige med meg i dette; men jeg tror dog ikke at Gud skal straffe noe menneske før han har tilbudt det nåde.
Ved et møte hvor jeg hadde talt, kom en ung mann bort til meg og sa: «Kan du si at Gud er kjærlighet? Han som lot syndfloden gå over jorden og ødelegge menneskene, og lot ilden fortære Sodoma og Gomorra,» og slik nevnte han flere steder hvor Gud hadde straffet menneskene. Jeg var ganske ung den gang, og jeg begynte å spørre meg selv: «Har jeg tatt feil? Har jeg fremstilt Gud på en feil måte? »
Men så tok jeg sted for sted av de eksempler som denne mann hadde prøvd å påvise at Gud var hard og ubarmhjertig, og ved å lese gjennom disse fant jeg at det var ikke et eneste sted hvor Gud hadde straffet uten først å tilby nåde. Jeg glemmer aldri hvor lykkelig jeg ble og hvor jeg takket Gud for hans uendelige kjærlighet. Det er som Gud ikke kan tukte endog for den sorteste synd uten først å tilby nåde.
På deres vandring her på jorden vil det komme dager som dere vil forstå er den beleilige tid, deres besøkelsestid, deres dag. Det har kanskje vært eller vil komme dager hvor dere vil kjenne at Herren er dere såre nær. Guds ånd bringer Ordet så nær til deres hjerte at dere kjenner det er deres besøkelsestid. Venn! Når denne dag kommer til deg, vil jeg be deg - la det koste hva det vil - la den aldri gå deg forbi. Du kan aldri kjøpe den tid igjen; der finnes ikke tårer som kan kalle den tilbake.
«Men,» sier noen, «kan man ikke ha sin besøkelsestid uten at man vet om det eller kjenner det?»
Nei, jeg tror man skal vite med visshet når man er kallet av Herren. Gud vil kalle enhver sjel på en slik måte at han vet om det og må Si: «Dette er mitt kall; nå taler Herren til mitt hjerte.»
For en tid siden møtte jeg en kveld en mann på et møte. Da jeg talte med ham, sa han beveget: «Jeg kjenner at dette er min dag, og blir jeg ikke frelst nå, så blir jeg det aldri.» - Slik stod det for ham, og jeg har møtt hundreder som har sagt det samme. På denne måte tror jeg Gud kaller menneskene. Det vil stå så klart og alvorlig for sjelen: «Jeg må bli frelst nå, ellers blir det aldri.»
Jeg sier ikke at dette er din dag. Det kan ikke jeg si, og heller ingen annen; men du selv vil vite og kjenne når det er din besøkelsestid. Jeg har møtt mange som har sagt: «Engang var jeg kalt av Gud, engang var jeg nær Guds rike. Men det er lenge siden, og nå kjenner jeg aldri Guds dragelse på mitt hjerte.» Dette var på møter hvor de så at Gud bøyde andres hjerter og så dem motta frelsen og bli lykkelige; men selv stod de der fredløse - det var intet som rørte deres hjerter.
Albert Lunde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar