Mitt vitnesbyrd

Mitt vitnesbyrd

I min lengsel etter kjærlighet i denne verden dro jeg ut på en reise som dro meg lenger og lenger ut i det ytterste mørke.

Jeg gikk i en menighet til jeg ble konfirmert. Ingen av foreldrene mine gikk der, jeg var med i kor med på junior, samlinger, turer, men jeg hadde likevel en tomhet inni meg, jeg lengtet etter kjærlighet.....Jeg følte aldri jeg passa inn noen plass....følte aldri jeg ble en av "gjengen" jeg ville ikke gå der mer....ville finne på noe annet...så min far ringte pastoren og ba de ta litt ekstra vare på meg pga hvordan jeg følte det....men det ble ingen forandring, så jeg fant ut jeg ville heller ut på byen og begynne å drikke og leve livet, finne ordentlige venner der.....

Det begynte så bra, jeg fikk masse venner og masse gutter og følte meg godtatt, populær og hadde det veldig gøy ! Ja for gøy var det, vi har hatt det sååå mye morro, mange gode minner . Men........jeg forsvant mer og mer ut i mørke, onde krefter fikk mer og mer makt over meg, jeg begynte miste styringen, jeg hadde ikke lenger kontroll på hvor mye jeg drakk og det ble mye piller og annet og jeg surret mer mer og mer ut i syndens mørke.

En tomhet begynte inni meg, jeg følte meg utenfor.....følte ingen likte meg, venner var ikke alltid venner.....mye svik, baktalelser, løgner, falskhet.....og jeg var det garantert mot de andre jeg å....

Jeg søkte mer og mer trøst i alkoholen, piller....amfetamin.....Skled lenger og lenger bort ....fikk angst og frykt, deppresjoner.....tomhet, følte alt var mørkt.....Søkte å finne trøst hos mennesker, men ingen så ut til å bry seg, ingen spurte hvordan jeg hadde det.... INGEN brydde seg, ikke engang på sykehuset når jeg prøvde kutte pulsåra....Eneste legen sa: hmmm...har hun klart treffe hovedpulsåra tro....nei det gikk bra .....Så ble jeg sendt ut, full og surrete i hodet....reiste hjem til meg selv....

Mamma var syk, hadde MS....hun var mye borte og mye på sykehuset...en dag jeg kom hjem fra skolen var hun borte, jeg trodde hun var død....jeg ringte rundt og kom i kontakt med sykehuset. joda der var hun, lå på intensiven hun, ingen hadde sagt noe til meg. jeg reiste opp og fikk beskjed : Det er ingenting vi kan si annet enn at vi bare får se imorra om hun overlever. Så sendte de meg ut...ingen pratet med meg....jeg svimla ut i korridoren...reiste hjem.....

Mamma hadde mye medisiner i skapet hjemme.....begynte ta noen få piller så litt fler så enda mer....begynte blande med alkohol....Ble kjørt til sykehuset, fikk beskjed: pass på hun må IKKE sovne da kan hun dø .....

Mamma ble dårligere, hun satt i halsen jeg måtte slå henne i ryggen så hun kunne få pusten igjen, hun ble blå på leppene ....jeg slo henne ut av rullestolen, der lå hun på gulvet med blå lepper og jeg var så redd klarte ingenting....men så fikk hun pusten igjen....Det gikk bra denne gangen også....jeg gikk konstant redd......Ingen pratet med meg.....jeg satt alltid så på alle folkene som kom for å hjelpe henne....ingen pratet med meg.......

Alt ble mørkere og mørkere.....Jeg var på fest, drakk ren 60% brennevin rett ned...pøste på..litt piller.....orket ikke mer smerter.....våkna opp med slange i halsen og brakk meg og brakk meg....ingen på sykehuset tok en prat med meg....

Mamma flytta på sykehjem....hun kunne nesten ikke prate, helt lam... Livet var hardt...jeg ba for mamma hver dag i 17 år om at hun skulle bli frisk, når hun var død ba jeg for henne om at hun måtte våkne.

Jeg drakk og drakk enda mer....inn til pumping igjen.....søke trøst i gutter og piller.....Ingen hjalp...ingen spurte hvordan jeg hadde det.....

Jeg var på byen, på et utested....jeg hadde inntatt endel piller, ante ikke hva det var. Jeg følte meg edru men begynte spytte på gulvet. Personen som var med meg syns det var litt merkelig å begynne å gjøre, og tok meg med ut på utsiden. Jeg husker ikke mer.....Våkner opp på sykehuset....Sitter en mann ved sengekanten. Jeg skjønner ikke hvor jeg er , er jeg død....hvor er jeg.....han svarer meg ikke, jeg husker ikke noen ting, hva gjør jeg her hva har jeg gjort.......! Ei sur sykepleierske kommer inn og lurer på om jeg vil ha saft.....hun går like sur ut igjen...ingen prater med meg.....jeg skriver meg ut på eget ansvar.....De hadde vært 5 stk som måtte holde meg fast i sengen...hadde jeg kommet 15 minutter senere til sykehuset hadde jeg vært død sa de. mamma lå på avdelingen under meg og ante ikke at jeg var der......

Så blir jeg frelst ! jeg døper meg og går i menighet. Men jeg klarte ikke slutte feste med en gang....Var på et utested i byen....der tar folk HELT av. DA begynte jammen meg folket å bry seg....-de stod i KØ for å snakke med meg, var SÅÅÅ bekymra for meg at jeg skulle bli hjernevaska.....Jeg kom til å bli helt gal sa de.....og barnevernet kom til å ta fra meg guttungen.... Mange lo av meg også fordi jeg var blitt kristen, men mest var de oppriktig bekymra for meg sa de.....Jeg lurer litt på....hvorfor var de ikke bekymra når jeg hadde det vondt ? var noen som brydde seg noen ganske få det var det.....men jeg fikk ingen hjelp.....

Jeg kjente inni meg at djevelen holdt på å ødelegge sjelen min....hver kveld jeg skulle legge meg for å sove var jeg redd for å dø, for jeg visste at jeg ikke hadde valgt Jesus, jeg visste inni meg at om jeg døde så gikk jeg rett i fortaplsen. Ingen mennesker påvirket meg, for jeg hadde ingen kristne venner , gikk heller ikke i noen menighet. Alt rundt meg var mørke.....Jeg følte Gud ikke var der.....Han ville ikke høre meg....

Jeg ble lam i kroppen pga onde krefter som bandt meg og jeg sovna og følte sjelen min datt nedover og nedover og nedover hver kveld jeg skulle sove. Det var så skummelt og ekkelt at ingen mennesker kan forstå med ord hva jeg gikk igjennom, uten at de har opplevd det selv. Jeg datt ikke bare litt men datt langt ned, nedover og nedover så det kom et ekkelt sug i magen.

Jeg var i en slags våken/sove tilstand, jeg var redd og alt var bare tomt og mørkt inni meg. Jeg følte jeg var i et tomt rom, hvor alt var mørkt, sjelen min var mørk....Jeg ble lammet, klarte ikke snakke eller rope, selv om jeg prøvde å rope på hjelp til min samboer som lå ved siden av meg.....

Jeg gikk lenge å kjente på at jeg følte jeg måtte komme over på den "sikre" siden, jeg visste at jeg måtte bli frelst, jeg visste at jeg måtte ta et valg , for jeg ville ikke til helvete. Ikke fordi andre sa det, men jeg kjente inni meg at dit ville jeg ikke.....for jeg visste at jeg ville havne der om jeg ikke ble frelst og fikk tilgivelse for mine synder.

Ingen hadde skremt meg med helvete.....men jeg så hvordan helvete var på denne jorda, jeg lette etter kjærligheten hos mennesker men fant den ikke.......ingen kunne hjelpe meg.....

En kveld lå jeg der i senga, da bestemte jeg meg og jeg så for meg Jesu hand som strakk seg ned mot meg, så da løfter jeg min hand opp i lufta , mot Jesus hand og så sier jeg :

Jesus ! Jeg VELGER deg !

Da tok jeg imot Jesus som min frelser og livet har gått i bølgedaler siden, men det indre livet, gleden og freden og kjærlighet blir bare sterkere og sterkere for hver dag og den har holdt igjennom alt !

Den har holdt igjennom håpløshet, sorg, dødsskyggens dal, ensomhet, frykt, angst og deppresjoner.

Jesus lever, jeg har fått erfare og kjenne kraften fra det høye og har ikke angret EN dag
på at jeg ble frelst

Så begynte min vandring som en kristen og jeg har fått mye erfaringer opp igjennom, både negative og positive. Men idag står jeg sterkere enn noen gang, ikke fordi jeg er sterk for jeg er verdens svakeste menneske full av feil og mangler, men Jesus er livet mitt og han har tilgitt meg alle mine synder og gitt meg ekte kjærlighet !!!

Det er ubeskrivelig deilig å kjenne og vite at HAN faktisk har tilgitt meg alt det dumme og gale jeg har gjort. Jeg er så takknemmelig og glad at jeg med glede tåler hån og spott for Hans Navns skyld. Mange ser på meg som en snåling, men jeg vet også at mange har respekt for det jeg har opplevd og at mange er glad for sånn jeg har det nå.

Må bare folket se hva som er ekte og hva som er falskt, og få kjenne og oppleve kraften og den evige kjærligheten som kommer fra verdens frelser Jesus Kristus, Guds Sønn kommet i kjød for å FRELSE hele verden. Det er for alle som vil og vil du ikke står du ene og alene for ditt valg. Ingen kan tvinge noen, det er et valg et hvert menneske må ta for evigheten, det gjelder din sjel ingen annens.