torsdag 2. juni 2011

Mitt vitnesbyrd

Mitt vitnesbyrd

I min lengsel etter kjærlighet i denne verden dro jeg ut på en reise som dro meg lenger og lenger ut i det ytterste mørke.

Jeg gikk i en menighet til jeg ble konfirmert. Ingen av foreldrene mine gikk der, jeg var med i kor med på junior, samlinger, turer, men jeg hadde likevel en tomhet inni meg, jeg lengtet etter kjærlighet.....Jeg følte aldri jeg passa inn noen plass....følte aldri jeg ble en av "gjengen" jeg ville ikke gå der mer....ville finne på noe annet...så min far ringte pastoren og ba de ta litt ekstra vare på meg pga hvordan jeg følte det....men det ble ingen forandring, så jeg fant ut jeg ville heller ut på byen og begynne å drikke og leve livet, finne ordentlige venner der.....

Det begynte så bra, jeg fikk masse venner og masse gutter og følte meg godtatt, populær og hadde det veldig gøy ! Ja for gøy var det, vi har hatt det sååå mye morro, mange gode minner . Men........jeg forsvant mer og mer ut i mørke, onde krefter fikk mer og mer makt over meg, jeg begynte miste styringen, jeg hadde ikke lenger kontroll på hvor mye jeg drakk og det ble mye piller og annet og jeg surret mer mer og mer ut i syndens mørke.

En tomhet begynte inni meg, jeg følte meg utenfor.....følte ingen likte meg, venner var ikke alltid venner.....mye svik, baktalelser, løgner, falskhet.....og jeg var det garantert mot de andre jeg å....

Jeg søkte mer og mer trøst i alkoholen, piller....amfetamin.....Skled lenger og lenger bort ....fikk angst og frykt, deppresjoner.....tomhet, følte alt var mørkt.....Søkte å finne trøst hos mennesker, men ingen så ut til å bry seg, ingen spurte hvordan jeg hadde det.... INGEN brydde seg, ikke engang på sykehuset når jeg prøvde kutte pulsåra....Eneste legen sa: hmmm...har hun klart treffe hovedpulsåra tro....nei det gikk bra .....Så ble jeg sendt ut, full og surrete i hodet....reiste hjem til meg selv....

Mamma var syk, hadde MS....hun var mye borte og mye på sykehuset...en dag jeg kom hjem fra skolen var hun borte, jeg trodde hun var død....jeg ringte rundt og kom i kontakt med sykehuset. joda der var hun, lå på intensiven hun, ingen hadde sagt noe til meg. jeg reiste opp og fikk beskjed : Det er ingenting vi kan si annet enn at vi bare får se imorra om hun overlever. Så sendte de meg ut...ingen pratet med meg....jeg svimla ut i korridoren...reiste hjem.....

Mamma hadde mye medisiner i skapet hjemme.....begynte ta noen få piller så litt fler så enda mer....begynte blande med alkohol....Ble kjørt til sykehuset, fikk beskjed: pass på hun må IKKE sovne da kan hun dø .....

Mamma ble dårligere, hun satt i halsen jeg måtte slå henne i ryggen så hun kunne få pusten igjen, hun ble blå på leppene ....jeg slo henne ut av rullestolen, der lå hun på gulvet med blå lepper og jeg var så redd klarte ingenting....men så fikk hun pusten igjen....Det gikk bra denne gangen også....jeg gikk konstant redd......Ingen pratet med meg.....jeg satt alltid så på alle folkene som kom for å hjelpe henne....ingen pratet med meg.......

Alt ble mørkere og mørkere.....Jeg var på fest, drakk ren 60% brennevin rett ned...pøste på..litt piller.....orket ikke mer smerter.....våkna opp med slange i halsen og brakk meg og brakk meg....ingen på sykehuset tok en prat med meg....

Mamma flytta på sykehjem....hun kunne nesten ikke prate, helt lam... Livet var hardt...jeg ba for mamma hver dag i 17 år om at hun skulle bli frisk, når hun var død ba jeg for henne om at hun måtte våkne.

Jeg drakk og drakk enda mer....inn til pumping igjen.....søke trøst i gutter og piller.....Ingen hjalp...ingen spurte hvordan jeg hadde det.....

Jeg var på byen, på et utested....jeg hadde inntatt endel piller, ante ikke hva det var. Jeg følte meg edru men begynte spytte på gulvet. Personen som var med meg syns det var litt merkelig å begynne å gjøre, og tok meg med ut på utsiden. Jeg husker ikke mer.....Våkner opp på sykehuset....Sitter en mann ved sengekanten. Jeg skjønner ikke hvor jeg er , er jeg død....hvor er jeg.....han svarer meg ikke, jeg husker ikke noen ting, hva gjør jeg her hva har jeg gjort.......! Ei sur sykepleierske kommer inn og lurer på om jeg vil ha saft.....hun går like sur ut igjen...ingen prater med meg.....jeg skriver meg ut på eget ansvar.....De hadde vært 5 stk som måtte holde meg fast i sengen...hadde jeg kommet 15 minutter senere til sykehuset hadde jeg vært død sa de. mamma lå på avdelingen under meg og ante ikke at jeg var der......

Så blir jeg frelst ! jeg døper meg og går i menighet. Men jeg klarte ikke slutte feste med en gang....Var på et utested i byen....der tar folk HELT av. DA begynte jammen meg folket å bry seg....-de stod i KØ for å snakke med meg, var SÅÅÅ bekymra for meg at jeg skulle bli hjernevaska.....Jeg kom til å bli helt gal sa de.....og barnevernet kom til å ta fra meg guttungen.... Mange lo av meg også fordi jeg var blitt kristen, men mest var de oppriktig bekymra for meg sa de.....Jeg lurer litt på....hvorfor var de ikke bekymra når jeg hadde det vondt ? var noen som brydde seg noen ganske få det var det.....men jeg fikk ingen hjelp.....

Jeg kjente inni meg at djevelen holdt på å ødelegge sjelen min....hver kveld jeg skulle legge meg for å sove var jeg redd for å dø, for jeg visste at jeg ikke hadde valgt Jesus, jeg visste inni meg at om jeg døde så gikk jeg rett i fortaplsen. Ingen mennesker påvirket meg, for jeg hadde ingen kristne venner , gikk heller ikke i noen menighet. Alt rundt meg var mørke.....Jeg følte Gud ikke var der.....Han ville ikke høre meg....

Jeg ble lam i kroppen pga onde krefter som bandt meg og jeg sovna og følte sjelen min datt nedover og nedover og nedover hver kveld jeg skulle sove. Det var så skummelt og ekkelt at ingen mennesker kan forstå med ord hva jeg gikk igjennom, uten at de har opplevd det selv. Jeg datt ikke bare litt men datt langt ned, nedover og nedover så det kom et ekkelt sug i magen.

Jeg var i en slags våken/sove tilstand, jeg var redd og alt var bare tomt og mørkt inni meg. Jeg følte jeg var i et tomt rom, hvor alt var mørkt, sjelen min var mørk....Jeg ble lammet, klarte ikke snakke eller rope, selv om jeg prøvde å rope på hjelp til min samboer som lå ved siden av meg.....

Jeg gikk lenge å kjente på at jeg følte jeg måtte komme over på den "sikre" siden, jeg visste at jeg måtte bli frelst, jeg visste at jeg måtte ta et valg , for jeg ville ikke til helvete. Ikke fordi andre sa det, men jeg kjente inni meg at dit ville jeg ikke.....for jeg visste at jeg ville havne der om jeg ikke ble frelst og fikk tilgivelse for mine synder.

Ingen hadde skremt meg med helvete.....men jeg så hvordan helvete var på denne jorda, jeg lette etter kjærligheten hos mennesker men fant den ikke.......ingen kunne hjelpe meg.....

En kveld lå jeg der i senga, da bestemte jeg meg og jeg så for meg Jesu hand som strakk seg ned mot meg, så da løfter jeg min hand opp i lufta , mot Jesus hand og så sier jeg :

Jesus ! Jeg VELGER deg !

Da tok jeg imot Jesus som min frelser og livet har gått i bølgedaler siden, men det indre livet, gleden og freden og kjærlighet blir bare sterkere og sterkere for hver dag og den har holdt igjennom alt !

Den har holdt igjennom håpløshet, sorg, dødsskyggens dal, ensomhet, frykt, angst og deppresjoner.

Jesus lever, jeg har fått erfare og kjenne kraften fra det høye og har ikke angret EN dag
på at jeg ble frelst

Så begynte min vandring som en kristen og jeg har fått mye erfaringer opp igjennom, både negative og positive. Men idag står jeg sterkere enn noen gang, ikke fordi jeg er sterk for jeg er verdens svakeste menneske full av feil og mangler, men Jesus er livet mitt og han har tilgitt meg alle mine synder og gitt meg ekte kjærlighet !!!

Det er ubeskrivelig deilig å kjenne og vite at HAN faktisk har tilgitt meg alt det dumme og gale jeg har gjort. Jeg er så takknemmelig og glad at jeg med glede tåler hån og spott for Hans Navns skyld. Mange ser på meg som en snåling, men jeg vet også at mange har respekt for det jeg har opplevd og at mange er glad for sånn jeg har det nå.

Må bare folket se hva som er ekte og hva som er falskt, og få kjenne og oppleve kraften og den evige kjærligheten som kommer fra verdens frelser Jesus Kristus, Guds Sønn kommet i kjød for å FRELSE hele verden. Det er for alle som vil og vil du ikke står du ene og alene for ditt valg. Ingen kan tvinge noen, det er et valg et hvert menneske må ta for evigheten, det gjelder din sjel ingen annens.



20 kommentarer:

  1. Dette var et veldig sterk vitnesbyrd ! Måtte din Gud og din frelser Jesus styrke å hjelpe deg videre på veien. Når, en leser her kan en se hva Jesus kan gjøre med et menneske.MÅ Han forsette å fyller deg med nåde og styrke så du kan forsette den gode vei Han har ført deg inn på.. Han har menge velsingnelser og Åndelige opplevelser liggene klar for deg så lenge du forsetter å vandre i Hans fotspor som drypper av fedme. Takk Jesus for hva du har gjort for Hilde og hele menskeheten. Takk, Jesus for hva Du har gjort i hennes liv !!! Priset være ditt navn

    SvarSlett
  2. En tåre triller på mitt kinn, jeg tenker stille i mitt sinn.. Jeg er ikke alene. Du er verdifull Hilde.. Takk Jesus Kristus for at du bevarte denne piken som idag er blitt ei vakker og sterk dame. Ta vare på det du har fått Hilde, for det er så mange som ikke får oppleve den kjærligheten du har gjennom Jesus Kristus. Dette er beviset på at selv om du følte deg "usett", har du alltid blitt sett og hørt av Gud.
    Takk for at du delte dette med meg:)
    Varme tanker og klemmer fra Marcus

    SvarSlett
  3. With the Creator's greatness in your mind you see the perishable at the creation around you.

    SvarSlett
  4. dette var sterkt.forferdelig at mange mennesker havner i den situasjonen hvor INGEN hører eller SER deg.er fort gjort og havne i feil miljø da man ikke føler seg vel..men veldig godt og høre det går bra med deg..lykke til videre.

    SvarSlett
  5. <3<3<3 Et herlig vitnespyrd av hva Jesus kan gjøre i et menneskes liv Hilde. Alt dette du skriver er så sant så sant Opplevd masse selv oxo med Jesus, Jesus er alt for meg <3 <3 <3 Klem fra Anna <3

    SvarSlett
  6. Sterkt av deg å dele dette! Omtrent slik jeg føler meg noen ganger. Er frelst, men føler at Gud er langt borte fra meg, men egentlig så er det vel omvendt. Har mistet tilliten til de fleste kristne mennesker etter at jeg ble usakelig oppsagt i en kristen organisasjon etter nesten 10 års tjeneste.Jeg ønsker å gi slipp på bitterheten til dem som dolket meg i ryggen, men klarer ikke! Jeg ønsker å komme tilbake dit jeg var, men klarer ikke det heller!Har prøvd å prate med mine med frelste om det, men de sier at de ikke vil høre på negativitet! Er det negativt å fortelle folk om hva man tenker og føler????

    SvarSlett
  7. Utrolig herlig hilde... En tåre triller...klem david

    SvarSlett
  8. Det var et sterkt vitnesbyrd, takk for at du deler dette med oss andre. Gud velsigne deg og gutten din.

    SvarSlett
  9. Veldig sterkt vitnesbyrd og høre av deg Hilde. Du har hatt mange tøffe år, men så har jesus forvandlet ditt liv. Sikker på at jesus bruker deg sterkt, du tør være den du er og tør stå for det du mener, Gud velsigne deg, du virker som ei ærlig og opprikrig jente. Klem.

    SvarSlett
  10. Kjære Jesus. Ble helt satt ut jeg....Må Herren velsigne deg rikelig Hilde

    SvarSlett
  11. Sterkt at du legger ut vitnesbyrdet ditt, å Gud vil velsigne deg rikelig tilbake :-)))

    SvarSlett
  12. Til Raymond J. Jeg synes det er å misbruke Guds navn når du starter med å skrive "Kjære Jesus. Jeg ble satt ut jeg... " Mener du virkelig å å si det til Jesus, eller er det bare et uttrykk som jeg har merket meg blant flere kristne.
    mvh Mia.

    SvarSlett
  13. Fra: Chris Abraham: heisann !jeg synes det var fint vintesbyrd Hilde du har funnet fred og har et stort hjerte til gud.Det viktigste er og aldri glemme hva du har fått av herren .Fortell mere om vintesbyrdet ditt til menigheter og jeg kan love deg gud setter såå pris på det,så du vokser mere med hellige ånd for det blir aldri nok med det gode :)

    SvarSlett
  14. Takk for din åpenhet! Gud velsigne deg<3

    SvarSlett
  15. Det var en sterk historie. Det skal stort mot til for å fortelle noe slikt.

    SvarSlett
  16. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  17. Du er blitt utsatt for mange prøvelser, og har søkt tilflukt i din usynlige venn, Jesus. Albert Åberg hadde Skybert, Lillebror hadde Karlson på taket, Johan Borgen hadde Hirbinsen (les Barndommes rike), Schrøder i Knøttene hadde Jonsokgubben. Menge barn har både julenissen og tannfeen. Ingen av disse usynlige vennene påbyr sine tilhenger å fordømme andre mennesker til post-mortale ubehageligheter fordi de ikke trodde på akkurat denne usynlige vennen. Husk at menneskeheten gjennom historien har funnet på et utall guder, du er selv ateist med hensyn på dem alle (ca 5000 som er beskrevet) unntatt en.

    SvarSlett
  18. For ett utrolig sterkt vitnesbyrd! Du er sterk! Gratulerer med seieren, god bless! ��

    SvarSlett
  19. slik finner en det en søker.er nok ikke noen jesus der men satan sjøl

    SvarSlett