Min åndelige reise.

Jeg kommer fra et pinsevennhjem, og har alltid trodd på Gud. Men Han var ikke levende for meg, og dessuten var alt så strengt i de dager....

En dag, etter at jeg hadde rundet 40 år, gikk jeg til en healer, for jeg var plaget med skuldre og nakke. Og hun hadde jo mye interessant å fortelle....
Hun kanaliserte vha automatskrift, og fikk budskap om alskens viderverdigheter, og alt var jo SÅ spennende, må vite.

Jeg kastet meg uti det, jeg trodde jeg hadde funnet en ny vei til Gud, for de snakket jo om Gud hele tiden, og alle bøkene jeg leste fortalte også om Gud, bare ikke på den gammeldagse og kjedelige måten jeg var vant til fra barndommen.

Også jeg begynte å kanalisere, jeg utviklet "evner" til både å se, forutse, skrive automatskrift, tegne vha kanalisering, finne energier og hjelpere med søkevinkler, osv osv....

Problemet var bare det, at jeg var lovet å komme nær Gud, men jeg greide ikke å oppnå den rette kontakten der ute, jeg var ikke kommet høyt nok i frekvens, og måtte lese den eller den boken først, snakke med den eller den synske personen, gjøre sånn eller slik, lære meg den eller den teknikken først.

Den ene teorien slo den andre i hjel, men jeg visste, at alt ikke kunne være sant, ja jeg visste ikke om NOE av det jeg lærte var sant.

Dette kostet etterhvert både helse og penger. Og jeg ble svært deprimert, ja jeg var så langt nede som det er mulig å komme. Det var ikke flere tanker å tenke, ingen flere ting å prøve, ikke flere bøker å lese.

Jeg var på nullpunktet, og Gud og sannheten var uoppnåelig for meg.

Så satt jeg i godstolen hjemme en dag, og hadde ingenting mere hverken å leve for, eller tenke på. Da kom det plutselig med en sterk kraft, men uten lyd, en setning utenfra, og gikk rett inn i min ånd:
"Jeg er Veien, Sannheten og Livet, ingen kommer til Faderen uten ved Meg."

Og DER var Sannheten! Jeg visste at det var Jesus som sa disse ordene til meg, og jeg gjenkjente dem, enda jeg hadde ikke hørt eller leste dem på mange år.
For første gang på flere måneder opplevde jeg at noe var sant. Og at det er Jesus som er eneste Veien til Gud.

Så fulgte en lang prossess, hvor jeg måtte lære meg å tenke på nytt, og Bibelen var plutselig blitt levende, og Den talte rett til meg, og ga meg svar på alle mine spørsmål.

Jeg omvendte meg og tok imot Jesus.

Anita Warlo

Kjærligheten som ikke blekner

Guds kjærlighet er anderledes enn noe på jorden.

Den er inderlig og ren. 

( 1.pet 1:22)

Hva er denne kjærligheten ?
Å, kjære, jeg vil fortelle dere hva det er. 

Det er en fornektelse av deg selv idet Kristi kraft kommer over deg,
slik at du kan gå gjennom ild, vann

eller hva det skulle være av forfølgelse.

Han elsket deg mens du enda var en synder, og Han søker din kjærlighet som svar tilbake. 

Det er en kjærlighet som ikke blekner, en kjærlighet som kan stå imot 

latterliggjøring, forfølgelse, baktalelse og ærekrenkelse. 

 Kjærligheten kan motstå alt dette fordi den er utøst i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd, 

så du kan forvandles av Ånden fra et nivå av herlighet til et annet.

Da vi ennå var Kristi fiender, døde Han for oss ! Idag er det lett å se at Han hadde muligheter som

intet annet menneske i verden har blitt tilbudt.

Det var ikke bare Guds herlighet som ble tilbudt ham,.

men også menneskelig ære, for i enkelte kretser ønsket de å gjøre Ham til konge.

Hvis du ble fortalt at et land ønsket å gjøre deg til konge, ville du kanskje miste all fornuft.
Men Guds Kristus gikk isteden avsides for å be.
Han var den største kongen verden noensinne vil se. Han er kongenes Konge og Herrenes Herre.

Å, hvilken Herre vi tjener ! 

*

Smith Wigglesworth 

Mitt øye !!

Her får du høre om noe som overgår ALL tanke og fornuft... et rent fysisk mirakel. Om du tviler, kommer tvilen der ikke tilgode ! Men tror du, vil du ha nytte av vitnesbyrdet. For dette gjelder stadig kjensgjerninger ! Til undring og som bevis...



Denne hendelsen bygger på personlig kontakt med Edvind Børresen i Kristiansans S. Kontakten med ham gjorde meg kjent med en hedersmann...et hjertegrepet og sant Guds barn. Fra sin tid i tysk konsentrasjonsleir og inntil sine eldre dager, hadde han tatt vare på den enkle og rene troskapen mot Herren. ( 2.kor 11:3)



Enkelte av alle jeg har fått samtale med , har uttrykt seg på denne måten: " Åh, jeg har så mange opplevelser ! Hvor mange vil du høre om ?! " Av slike typer vil jeg helst ikke høre om noe. Når Gud i himmelen bøyer seg ned til et menneskekryp og griper inn med sin herlighet, da dreier det seg om noe unikt ! Noe man taler lavmælt og ydmykt om - i ærbødighet og respekt; noe ingen vil kunne glemme !



Det er nettopp en slik uforglemmelig begivenhet Edvind Børresen her betror oss. Og han begynner slik :



" Jeg er ikke en kristen p.g.a mange spesielle opplevelser. Å nei, jeg er bare ved Guds nåde blitt bevart gjennom livet...på troens vei, helt fra jeg som en ungdom på 17 fikk gi Jesus mitt hjerte.

Men én gang grep Gud inn....på et aldeles konkret og underfullt vis ! Og når jeg her vil berette dette for deg, så husk : Det er bare av én grunn : For å ære min Herre og Frelser og for å stadfeste at han LEVER og virkelig er LEGENES LEGE ! Om du velger å ikke tro mitt vitnesbyrd, blir det din sak.



El-verket hadde nylig hugget ut en gate i skogen like i nærheten av der jeg bodde. Trær og en stor mengde greiner lå henslengt over alt, og jeg tenkte at noe av dette måtte kunne nyttes til brensel. En dag dro jeg så bort til skogen og begynte å sanke. Virkelig fin-fin brensel...



Men i det jeg holder på med dette arbeidet, er det at uhellet skjer. En kraftig gren som jeg bøyer meg framover, brekker med et smell, og i det samme sekund farer en kvistbit mot ansiktet mitt som et prosjektil. I neste nu kjenner jeg en sviende smerte i mitt ene øye, armen min fyker opp som av et elektrisk støt...og et øyeblikk blir jeg stående slik-fortumlet, med hånden over øyet.



Da jeg igjen sakte senker hånden, oppdager jeg noe aldeles forferdelig, noe rent uhyggelig: I hånden ligger øyet mitt....som et egg, fullstendig løsrevet - med en kort krøllet trådstump hengende fra siden.....



Der stod jeg, helt alene i skogen, i sjokk og forvirring. Tusen tanker fór gjennom hodet: - Kunne jeg komme meg hjem til bilen og dra til sykehuset ? Men ville øyet overleve en slik ferd ? Og ville jeg være i stand til å holde det i hånden under turen ?



Vet ikke hvor lenge jeg stod på den måten, fylt av smerte og et forskrekkelig vemod. Tanken på min bror fór gjennom mitt hode. Han hadde i mange år vært blind på sitt ene øye...og nå skulle altså også jeg miste et øye !



Mens jeg fremdeles står slik....i denne ubeskrivelige situasjonen, grepet av redsel og gru, da hører jeg en røst fra mitt indre som sier formanende : - Prøv Gud !



Jeg undret meg veldig. For hvem var jeg - at Gud skulle bry seg om lille meg... så skrøpelig og uverdig som jeg følte meg. Men da umiddelbart, hører jeg igjen denne formanende røsten si : - Prøv meg likevel !



Min leser og venn, kan du tenke deg hva jeg gjorde ? Jeg bøyde meg ned på kne...der blant trær og greiner. Og idet jeg bøyer meg, fører jeg hånden med øyet opp mot den tomme øyehulen - liksom helt automatisk. Og slik blir jeg liggende der på kne....med hånden over øyet - lenge, fullstendig sønderknust, idet jeg i min nød roper til den allmektige Gud.



Jeg våget nesten ikke å ta hånden ned igjen. Men da jeg tilsist måtte gjøre det - da jeg altså fjernet hånden, ja da... Da var det skjedd... mitt livs under !



_ Jeg ser ! Jeg ser ! ropte jeg ute av meg selv...!



Takknemmelig og overveldet av glede, begynte jeg der og da å prise Jesus, min Frelser. Det han gjorde for meg den gang, fyller meg ennu med glede og stor undring.



_ tenk at noe slikt skulle vederfares nettopp meg ! Fatter det ikke selv...



TF-ref.: Edvind Børresen - 04,94

Tro og fakta, Egil J. Eberson.