Halleluja!

Halleluja! 

Jeg er vokst opp i et godt hjem,- var rimelig flink på skolen. Mistet pappa i 1973 av kreft og mamma mistet jeg i 1998, også hun av kreft. Det har vært mye kreft i familien. Jeg startet med å røyke hasj som 15-åring,- og startet som sprøytenarkoman med amfetamin som 16-åring. 

Ble veldig fort "min bane!" Stoffet fikk sin vei gjennom meg,- og det gjorde meg til en manipulerende drittsekk i 2 sko! Rus og kriminalitet er noe som følger hverandre "hakk i hæl",- så det kostet meg 16 år i fengsel,- for både vold og vinningskriminalitet. Eneste jeg greide,- og hadde peiling på var å ruse meg. Eneste som også betydde noe var rusen!! Ruset meg fra all kontakt med familie,- og fra kontakt med min datter,- som idag er 17 år. I 2006 var jeg gjennom 2 hjerteinfarkt med 5 mnd mellomrom. Greide å stable meg sånn nogenlunde på bena igjen for å komme tilbake i rusen,- som bestemte alt over meg!

Begynte å bli lei mangelen på liv,- men amfetaminen hadde full kontroll på meg. 2 dager før jul i 2008 fikk jeg en kreftdiagnose pr. brev. Fikk ingen informasjon,- eller oppfølging,- så jeg måtte på nettet for å lese meg til diagnosen min. Viste seg at det var en type prostatakreft med spredning opp til mageregionen,- og dem fryktet at den skulle spre seg til skjellettet. Var gjennom 2 store operasjoner i 2009. Begynte å få kontakt med rusomsorgen i Elverum,- som var der for meg hele veien. Dem tro til med en gang jeg ytret et ønske om hjelp,- for det er ikke lett å be om,- hverfall ikke som en misbruker! 31-års amfetaminmisbruk gjør noe med en. 13.november 2009 ble jeg kjørt til Østerbo Evangeliesenter i Halden av rusomsorgen i Elverum. Veide litt over 50 kilo,- og nyoperert. Tok et valg som forandret hele meg. 

Ble frelst etter 10 dager,- og døpte meg 2 dager etter det. Hadde jeg ikke kommet på Østerbo,- så hadde jeg ikke vært i livet idag! Fra en eksistens,- fikk jeg plutselig et liv med mening!! Halleluja! 

Å bli frelst var redningen for meg. Idag er jeg elev ved Varna Evangeliesentrets Bibelskole og jeg trives. Har fått leilighet i Elverum,- og flytter hjem i juni 2011. Har også fått kontakt med min skjønne datter.

 . Har ikke hatt noen sprekk ,- eller sug etter stoff.

Av Nåde kan jeg sitte her å dele min historie,- hadde ikke kommet noen vei uten Herren. Livet som rusfri,- og røykfri og helt frisk er jo bare helt herlig fantastisk! 

DET ER ALLTID HÅP FOR DEN SOM SLITER Å KOMME SEG UT AV MISBRUKET.

Mitt vitnesbyrd !

Jeg er en gutt på 19 år , som begynte i 12 års alderen med kriminalitet og rus , ble tidlig registrert i poltiets papirer og brydd meg ikke om det, ettervært som år gikk begynte jeg på sterkere stoffer som kokain , piller , ghb osv , alt jeg tenkte på tilslutt var bare meg selv og ga opp familie og venner og jeg følte meg ikke bra nok vis jeg ikke ruset meg ! 

Så dagene ble bare værre og værre , men heldigvis så møtte jeg veggen og fikk nok, noen venner av meg nevnte evangelietsenteret og jeg ble med på å dra inn på intaket i Oslo , og det angrer jeg ikke på !! 2 dager etter jeg kom til østerbo så ble jeg frelst , halleluja ! 

Og døpt i ånden uka etterpå og døpt i vann noen dager etter ! Og ingenting i livet mitt har følt så rett som det gjorde ! Og Jesus har gjort så mye med meg !! Jeg har fått familien og samvittigheten tilbake og all den kjærligheten til mine brødre og søstre er så stor ! Ingen kraft er så stor som den hellige ånd ! Og jeg makter alt i han som gjør meg sterk ! 

Jesus har gitt meg en skoleplass her på østerbo og styrke til å klare meg gjennom dagene , Jeg priser og takker Herren Jesus vær dag som jeg får lov til å leve i hans ånd og hellighet ! 

Guds fred i Jesu navn ! Amen

Mobbeoffer i mange år - ble frelst !

Allerede i barnehagen har jeg nå forstått at Djevelen har prøvd å ødelegge meg til å bli den jeg er idag.
Jeg var tydelighvis et naturlig mobbeoffer, jeg var en vakker gutt( har sett bilder ), og var ikke hverken for stor eller liten  av vekst.

Mobbingen forsatte på skolen, jeg husker jeg var raskest i klassen allerede i første klasse. 

Kan være at jeg skilte meg ut, ja.

Lang historie kort, jeg kom gråtende hjem omtrent hver dag fra skolen med gjengen bak meg.
Utviklet et heftig temperament som de selfølgelig syntes var enda morsommere.

Far og mor var begge sosionomer, så de hadde vel nok med å redde andre.
Når jeg kom hjem, visste jeg aldri hva slags humør mutter'n var i, så det skapte enda mer usikkerhet for meg.
Var så heldig å vokse opp like ved Frognerparken i Oslo, og elsket å sykle ( gjør det enda, med eller uten motor )

Så å sykle ble måten jeg "klarte meg". Ble selvfølgelig aldri bedt på fest eller andre ting. Og alltid valgt sist sammen med en utviklingshemmet vi hadde i klassen, når vi skulle velge fotballag i friminuttet.
Så jeg ble vel en slags enstøing på tråsykkel, elsket å sykle om kapp med trikken og på kanten av stupet ute på Bygdøy. Ingen som ville savne meg likevel tenkte jeg...
 

Skolen gikk passe greit fordi jeg fulgte med i timen, men gjorde aldri lekser. Ville ikke væe hjemme fordi Mutter'n mobbet meg osgå. Tror min eldre bror fikk det fysiske ved slag i ansiktet. Min eldre søster slapp alltid unna, tror jeg.

Vi bodde i 5. etg uten heis ved siden av loftet i en bygård på Frogner i Oslo. Det var en såkalt 100 års leie. Så Jeg fikk mye gratis trening ved å løpe i trapper.
Jeg fikk dårligere syn etterhvert på barneskolen og måtte begynne med briller når jeg var ca 10 år, dette var før myke kontaktlinser. Men turte aldri å bruke brillene for å ikke gi flere grunner til å mobbe meg. det resulterte at jeg satt meg nærmere og nærmere tavla.

Til Jul i sjette klasse ble mine foreldre skilt, så da flyttet jeg, min søster og Mutter'n til Elverum. Og der fortsatte mobbingen pga spåket og sjalusi fra gutta.

Etter 9 år på skolen var det tilbake i Oslo, hvor jeg etter 2 år på skolen begynte som lærling som bilmekaniker. Der begynte det bra, helt til jeg fikk lærlingedåpen! den besto av sagflis, vann, diesel osv. De kom bakfra med et kar og helte over hodet mitt, dette var en fredag, jeg klikka og dro hjem. Ble "syk" hver fredag i lang tid etterpå.

Men så nærmer vi oss "gjennombruddet"!
Det var to mekanikere som kjørte Harley Davidson choppere der. Han ene var med i Oslo's eldste Biker klubb og han andre var/ er fortsatt med i Holy Riders. 

Dengang syntes jeg de så veldig skumle ut, jeg var ca17 år.
Etterhvert ble jeg kjent med begge, og ble med han i HR på et møte i Oslo.

Det hadde jeg aldri gjort før, bare hvert i kirka pga konfirmasjon.
Etter noen turer dit gikk jeg tilslutt fram til forbønn og ble bedt for.
Jeg tok imot Jesus, men skjønte ikke det med en gang. 

Det var samtale etter møte, og jeg ble sittene med en eldre herremann som spurte hvordan jeg hadde det. Jeg svarte " jeg er ikke sikker, men jeg er helt sjelven. Han sa at det er nok at du har tatt imot Jesus. Javel, tenkte jeg. Da har jeg nok det. Så jeg ble frelst den kvelden i 1989!

Erlend

Stengte alle ølsjappene

Våren 1948, California.

Jack Coes teltmøter.



Den kvelden når jeg innbød til frelse, hvem kom nedover mot plattformen uten kvinnen fra radiostasjonen. Hun ble herlig frelst og mottok dåpen i den Hellige Ånd. Den samme kvelden som hun ble frelst kom en kvinne i en flott Cadillac og kjørte opp foran teltet og kom inn. Sjåføren ble ute i bilenog ventet på henne.



Jeg var akkurat ferdig med å predike, da denne kvinnen kom gående fremover og knelte ned ved alteret og ga sitt liv til Herren. Hun var katolikk og hadde fler ølsjapper i byen og hadde til stadighet mange kunder.



Etter at hun ble frelst stengte hun alle sine ølsjapper. Hun kom tilbake til et møte og ble døpt i den Hellige Ånd. Hun så at noen av menneskene rakte sine hender i været og priste Gud. Hun fikk den ideen at hvis man ble velsignet av å holde hendene i været, ville hun holde dem i været hele tiden.



Hun pleide etterpå å komme til møtene med hendene i været og forlot møtet med hendene i været ! :)