Mobbeoffer i mange år - ble frelst !

Allerede i barnehagen har jeg nå forstått at Djevelen har prøvd å ødelegge meg til å bli den jeg er idag.
Jeg var tydelighvis et naturlig mobbeoffer, jeg var en vakker gutt( har sett bilder ), og var ikke hverken for stor eller liten  av vekst.

Mobbingen forsatte på skolen, jeg husker jeg var raskest i klassen allerede i første klasse. 

Kan være at jeg skilte meg ut, ja.

Lang historie kort, jeg kom gråtende hjem omtrent hver dag fra skolen med gjengen bak meg.
Utviklet et heftig temperament som de selfølgelig syntes var enda morsommere.

Far og mor var begge sosionomer, så de hadde vel nok med å redde andre.
Når jeg kom hjem, visste jeg aldri hva slags humør mutter'n var i, så det skapte enda mer usikkerhet for meg.
Var så heldig å vokse opp like ved Frognerparken i Oslo, og elsket å sykle ( gjør det enda, med eller uten motor )

Så å sykle ble måten jeg "klarte meg". Ble selvfølgelig aldri bedt på fest eller andre ting. Og alltid valgt sist sammen med en utviklingshemmet vi hadde i klassen, når vi skulle velge fotballag i friminuttet.
Så jeg ble vel en slags enstøing på tråsykkel, elsket å sykle om kapp med trikken og på kanten av stupet ute på Bygdøy. Ingen som ville savne meg likevel tenkte jeg...
 

Skolen gikk passe greit fordi jeg fulgte med i timen, men gjorde aldri lekser. Ville ikke væe hjemme fordi Mutter'n mobbet meg osgå. Tror min eldre bror fikk det fysiske ved slag i ansiktet. Min eldre søster slapp alltid unna, tror jeg.

Vi bodde i 5. etg uten heis ved siden av loftet i en bygård på Frogner i Oslo. Det var en såkalt 100 års leie. Så Jeg fikk mye gratis trening ved å løpe i trapper.
Jeg fikk dårligere syn etterhvert på barneskolen og måtte begynne med briller når jeg var ca 10 år, dette var før myke kontaktlinser. Men turte aldri å bruke brillene for å ikke gi flere grunner til å mobbe meg. det resulterte at jeg satt meg nærmere og nærmere tavla.

Til Jul i sjette klasse ble mine foreldre skilt, så da flyttet jeg, min søster og Mutter'n til Elverum. Og der fortsatte mobbingen pga spåket og sjalusi fra gutta.

Etter 9 år på skolen var det tilbake i Oslo, hvor jeg etter 2 år på skolen begynte som lærling som bilmekaniker. Der begynte det bra, helt til jeg fikk lærlingedåpen! den besto av sagflis, vann, diesel osv. De kom bakfra med et kar og helte over hodet mitt, dette var en fredag, jeg klikka og dro hjem. Ble "syk" hver fredag i lang tid etterpå.

Men så nærmer vi oss "gjennombruddet"!
Det var to mekanikere som kjørte Harley Davidson choppere der. Han ene var med i Oslo's eldste Biker klubb og han andre var/ er fortsatt med i Holy Riders. 

Dengang syntes jeg de så veldig skumle ut, jeg var ca17 år.
Etterhvert ble jeg kjent med begge, og ble med han i HR på et møte i Oslo.

Det hadde jeg aldri gjort før, bare hvert i kirka pga konfirmasjon.
Etter noen turer dit gikk jeg tilslutt fram til forbønn og ble bedt for.
Jeg tok imot Jesus, men skjønte ikke det med en gang. 

Det var samtale etter møte, og jeg ble sittene med en eldre herremann som spurte hvordan jeg hadde det. Jeg svarte " jeg er ikke sikker, men jeg er helt sjelven. Han sa at det er nok at du har tatt imot Jesus. Javel, tenkte jeg. Da har jeg nok det. Så jeg ble frelst den kvelden i 1989!

Erlend